Hvis Riksrevisjonen avdekker lovstridige og kriminelle forhold i statsforvaltningen, kan revisjonen dele sine funn og opplysninger med politiet for å lette og fullføre etterforskningen.
Men dette skal heretter ikke gjelde Stortinget selv. Torsdag fremmet stortingspresident Masud Gharahkhani et lovforslag for Stortinget som forbyr at opplysninger som Riksrevisjonen får ved revisjon av Stortingets regnskap, økonomi og ettergåelse av enkeltrepresentanter kan brukes som bevis i senere straffesaker.
Stortingspresidenten fremmet forslaget på vegne av presidentskapet og fikk Stortingets tilslutning mot en håndfull stemmer. For å bli gjeldende lov, må Stortinget gjenta vedtaket.
Det ligger i Riksrevisjonens mandat å ha fullmakt til å anmelde kriminelle forhold til politiet. Men nå er det etter den nye loven opp til Stortinget selv å avgjøre om Riksrevisjonens granskningsfunn i stortingsmiljøet kan deles med politiet og om antatt kriminelle forhold skal kunne politianmeldes.
Det blir altså en politisk avgjørelse å bestemme om politiet skal få kjennskap til det Riksrevisjonen har avdekket. Det vil avhenge av politiske flertallsvedtak i Stortinget om politiet skal orienteres om mulig kriminelle forhold Riksrevisjonen kjenner til eller ikke. Vi får altså en etterforskning som avhenger av politiske vedtak. De som ikke ser at dette blir problematisk, vil neppe få hjelp hos optikere. Her er det mye mer som mangler.
Den nye loven innbyr til særbehandling av dem som har vedtatt loven når Riksrevisjonen ikke står fritt til å trekke konklusjoner av sitt arbeid, men blir avhengig av beslutninger i den forsamlingen hvor de etterforskede er medlemmer. Det blir opp til Stortinget selv å avgjøre om enkeltsaker skal politianmeldes. Loven inviterer dermed til å skjerme rikspolitikere mot straffeforfølgelse.
Saken har sin bakgrunn i de avsløringene som mediene med Aftenposten i spissen brakte frem i fjor høst om stortingsrepresentanters pendlerboliger og andre goder. Medienes opprulling førte til stortingspresidentens avgang og at en statsråd som også var partileder, trakk seg fra begge verv. Flere, men ikke navngitte stortingsrepresentanter er under etterforskning.
Forrige periodes presidentskap nektet Riksrevisjonen å granske Stortinget. Etter fjorårets avsløringer snudde det nye presidentskapet og ba Riksrevisjonen granske om politikere har misbrukt Stortingets økonomiske ordninger. Men nå mener Stortinget selv gjennom den nye loven at revisjonen ikke kan dele sine funn med politiet. Stortinget gir nå i virkeligheten sine medlemmer amnesti.
Denne spaltist innledet sitt yrkesliv som revisor i offentlig sektor. Jeg avslørte at en meget sentral tjenestemann etter alt å dømme hadde begått bedrageri. Alle kolleger vurderte mine funn på samme måte, men det ble likevel bestemt at det ikke skulle gås videre med saken. Jeg ble så opprørt at jeg sluttet og har i alle senere år vært klokkeklar på at revisjon og tilsynsorganer må ha en fri og uavhengig stilling. Det har Stortinget bestemt at Riksrevisjonen ikke skal ha når det gjelder
stortingsrepresentantene selv.
Stortingets anseelse er under sterkt press som følge av måten representanter har forvaltet folkets tillit. Nå ligger det an til at Stortinget kommer til å øke sin godtgjørelse med over 76 000 kroner. Selv om dette dekker to år, er økningen på det dobbelte av lønnsveksten for gjennomsnittet av de som har valgt dem.
Stortinget forstår fortsatt ikke hvordan Stortinget selv undergraver folkets tillit.
Kommentarer
Legg inn en kommentar