Det Norske Folkestyret nevnes ikke lenger, mon tro hvorfor?

Av Dan Odfjell. 

Fordi det ikke lenger eksisterer, fordi det ikke skal eksistere - for ikke å kunne utfordre det globalistiske regimet som har kuppet makten. Dette siste uttalte Hans Rustad med ettertrykk for over et år siden, at Erna Solberg representerte et regime sammen med Jonas Gahr Støre bak kulissene. Det siste sier jeg, nemlig, at Jonas og Erna sammen representerer den dype udemokratiske statsmakten. Som i mellomtiden er godt synliggjort. De bare veksler om å iføre seg ledertrøyen for å «lure folket» til å tro at demokratiet eksisterer. Løgn. 

Til det formålet har de «kjøpte» og betalte medier til disposisjon, betalt over folkets skattesedler (NRK) eller gjennom riksmedier, med dertil egnede venstrevridde anti-norske redaktører i posisjon. Vidkun Quisling var barnemat med sitt nasjonale kuppforsøk ved krigens utbrudd i 1940. Men i motsetning til dagens kupp-makere ville han ikke befolkningens utskifting, tvert imot, han snakket om nasjonal samling og ikke om global, «utopisk», fremmed samling. Ikke derved sagt at jeg mener å renvaske den ulovlig dødsdømte Quisling. Kun sagt for å stemple dagens elitepolitikere for deres nasjonalfiendtlige anstrengelser og Norges fortapelse.  Det er nok å vise til det feminist-pregede, tapte Sverige for å få sannheten frem. Ingen på Stortinget kan unnskylde seg med uvitenhet..

Hva jeg her vil fremheve, er de norske fedrelandsvenner, patriotisme, nasjonalkonservatisme samt et sant demokrati, opp mot en forvridd verden av løgn og korrupt, skapt makt og egoisme. Jeg har nettopp lest boken «Stalins svøpe» skrevet av Alf R Jacobsen, om KGB, Ap og kommunismens medløpere, om UDs unnfallenhet som kontrollert av Ap i hele etterkrigstiden. Om kommunisme-svermeriet helt fra regjeringene Nygaardsvolds og Gerhardsens tid, og Ap´s såkalte glideflukt i 40- og 50-årenes frem til Sovjetkommunismens fall, etter Berlin-murens fall, ca. 1990; altså vår egen tid. Hver gang ærlig, norsk politi ville gripe inn, ble de stanset av den politiske makten, dvs historien om maktelitens og folkets blindhet, om nasjonalt svik og tragedie. Glideflukten er nå fortsatt som «globalisme» mot den nye utopiske, autoritære en-verdenen, under det korrupte FN etc. Selv den angivelige borgerlige Erna er samstemt med sosialistene oss fremmede underlagt, etter først en passe nedbrytning av det bestående, det tidligere nær automatisk, selvforsvarende nasjonale. Hun svikter for sin egen internasjonale karrieres skyld; dessverre det fins ikke en bedre beskrivelse og påstand. For eksemplene er nå for mange og for entydige. Inntil hun eventuelt beviser det motsatte. 

Nylig leste jeg også Jacobsens vektige innlegg på document.no med overskriften «Det frie ordet skal alltid ha en brodd mot makten». Helt korrekt, og slik må det faktisk være - og det må tillates - om demokratiet og et tilnærmet folkestyre skal kunne bestå. Ellers går makten raskt til hodet på de feile lederne og deres utvalgte "fordelshoff." Verdens historien viser at råttenskap slik lett blir krypende til politisk korrekthet og til noen få sin kontroll, en kontroll som til slutt tar overhånd.. Presis hva vi er kommet til i Norge i dag. Men når sannheten blir dem for brutalt nærgående, vil den neppe aksepteres. I Norges tilfelle er det ille blitt, i strid med Grunnloven sågar. Men se olje-rikdommen har gjort dem og mange av oss dekadente. For maktens skyld er vi bevisst gjort avhengige av staten, som spiller svulstig på godhet og storhet for å fremme seg selv - ikke fedrelandet. Gjort mulig det av uansvarlige, egoistiske politikere med et utvidet hoff av lydige hunder, «hunder» som er trofaste til hånden som forer dem.. Slike som riksmediene. Ja, du kan like gjerne omtale og inkludere hele fordels politikerklassen som på de forskjelligste måter viser forakt for alle oss andre, en politikerklasse som i sin bunn er autoritær. For globalismen er ganske lik kommunismen, den er oss kløktig skjult enn så lenge. Men bare vent, vi loves av WEF-klakørene en utopisk FN en-verden hvor vi alle er fattige, men lykkelige. Dog, har ikke verden blitt tilsvarende lurt før?

Men nå har Pride-danseren Jonas forskrevet seg; for Islam og Pride er uforenelige, en umulig «spagat» og samtidig en dobbelt norsk, mannlig «fornærmelse». Å ha en fot i hver leir trodde Jonas  kanskje ville kunne tjene ham politisk. Der tok han grusomt feil. For en mann eller et land i konflikt med seg selv kan ikke overleve. Det sier sågar Bibelen, og det vet han godt fra sine tidligere års pliktbesøk i Ris Kirke? Og dette er hva vi nå ser, enklest illustrert med Sverige: «You can fool some of the people some of the time, but not all of the people all the time». Egentlig, så såre enkelt er det; politikerne forsøker å være alle sin venn og ingen sin uvenn. Den bløffen kan holde en stakket stund, men sannheten innhenter oss alle.. Som bløffen like før stortingsvalget sist, at denne gang er det folk flest sin tur. Det diametralt motsatte er tilfelle gjennom tillatte høye strømpriser og bensinpriser - noe som allerede har gjort «vanlige folk flest» til smalhalser. Mens politikerklassen flyter i sammenligning som en stolt svane på vannet; dem som fremsto for oss alle som våre ydmyke tjenere.. Mens sannheten, igjen, er helt motsatt, de er blitt våre foraktelige herskere som - aller verst - tar fedrelandet fra oss.

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant 

Kommentarer