Hvorfor så vanskelig å påpeke politikernes råttenskap?

Av Dan Odfjell. 

Som Rebecca Mistereggen sa det så treffende på document.no i dag 6/9/22; Er det overhodet noe politikerne ikke klarer å ødelegge? Eller verdier tilhørende folket, som de ikke greier å ødsle vekk, det vil jeg tilføye. Og det greier de på de umuligste utroligste måter, ikke minst ved den uvitenskapelige, stupide klimapolitikken. Christian Skaug snakket frimodig om hva han kalte offentlig demens.. Mens jeg liker å beskrive venstre-siden som nær fullstendig bankerott, Jonas Gahr Støre. Du er selv mer enn 100 millionær, så hvorfor plager du folk flest? Har du dårlig samvittighet, eller ikke samvittighet i det hele tatt?
 
Her et klassisk eksempel, de «eksperter» som innkalles til debatt-programmer på NRK og ellers, er ensidig utvalgt kun for å bekrefte hva du og den regjerende rådende makten ønsker å villede folket med. Det er grunnen til at Odd Handegård i disse strømkrise- og energibefengte tider ikke blir invitert til slike debatter, enkelt: fordi han snakker både forståelig og sant. Heller ikke riksmediene vil gi Handegård spalteplass, men se, det er Pål Steigan som publiserer ham for å pryle den den sittende regjeringen, og det med rette. Til og med Rødt-lederen, Bjørnar Moxness, skinner fornuftig og er klar sammenlignet med dagens statsminister når der gjelder strøm katastrofen.
 
Nei, taktikken til tåkefyrsten, som bærer sitt navn med rette, han og hans lakeier ønsker å forvirre og fortrenge den enkle, triste sannheten. Nemlig at landet gradvis gis bort, inkludert i dagens situasjon og el-krise, folkets rettmessige eierskap til vannkraften. Til fordel for hva annet enn vilt fremmede aktører og markedet. Dersom ikke Sp, med finansministeren, øyeblikkelig tar synlige tiltak for å normalisere strømpriser og omgjør Acer-avtalen med EU (som gjort i Erna Solbergs regi), bør et rent forretnings-ministerium overta styringen i Norge. Om nødvendig må EØS få notis om oppsigelse og snarlige reforhandlinger. Ikke flere lure-forsinkelser..
 
Folket er lurt og på de forskjelligste utspekulerte og uakseptable måter av overmodige politikere som omgjør seg til herskere heller enn våre tjenere. Nå er det slutt, dette går vi ikke med på lenger, og riksmediene bedes om å vise side, enten er de med oss folket eller de er mot oss, så enkelt er det, Rebecca Mistereggen. Folket må forlange nøytrale medier, NRK inkludert, ellers må alt som heter pressestøtte avvikles og NRK definansieres. Det er ikke demokratisk at en norsk rikskringkaster tilhører en side og beskattes oss alle som nå. Dersom journalistlauget  ikke kan konkurrere uten statsstøtte, er de ingenlunde tillit verdig.
 
Norge likner nå mye på det gamle Sovjet med Pravda og kommunistisk, politisk kontroll. Kan ikke våre  politikere fungere uten seg kjøpt «hjelp» og kontroll, er statssystemet kaputt. Unnskyld meg, det har det vært lenge også under den falske, blærete Erna. For å få forandring, må både Ap og Høyre vingeklippes som like falske og unasjonale begge; disse dominerende partiene på omgang, et slett skuespill. De er knapt forskjellige og begge globalistiske med Norge som den tapende part. Sammen er de også mot et reelt folkedemokrati. Lenge nok har dette skuespillet fått regjere med smuler fra de rikes bord til vanlige nordmenn som Jonas i valgkampen lovde skulle stå for tur for en større del av godene, om han kom til makten.
 
Det er ikke blitt noen goder, men heller dyrtid og vanvittige strømpriser som ikke kan rokkes ved uten at Norge går ut av EØS- og Acer-avtalen. Og det ønsker hverken Jonas eller Erna. For dem er EU en hellig ku som det vil være helligbrøde å gå imot eller løsrive seg fra. Derfor, før Norge er blitt et selvstendig og handlekraftig land igjen, er løsningen at folket ikke stemmer på disse to så lenge Norge ødeleggende og oss dominerende partiene, Ap og Høyre over og ut inntil så lenge. Sammen paralyserer de Stortinget og knebler folket med sine begunstigede lakeier som plager folket ved å tilsnike seg politiske og andre fordeler. Vekk med «makt-subsidier», slik jeg foraktelig beskriver systemet. 
 
Dan Odfjell, samfunnsdebattant

Kommentarer