"Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!" Heb 10, 35
Frimodighet er et sinn som kommer av visshet om syndenes forlatelse. Den er ikke en følelsessak. Det er meningen at vi skal være frimodige også når vi føler det tungt og vanskelig, når samvittigheten dømmer og anklager oss.
Frimodigheten ligger i Jesus selv og den adgang han har åpnet oss ved sin soning for våre synder. [Heb 10, 19]
I Jesus har vi vår frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham. Ef 3, 12.
Like foran formaningen om at vi ikke skal kaste bort vår frimodighet, har Guds ord nettopp sagt at det er ved Jesu blod vi har frimodighet til å gå inn i helligdommen, som han har åpnet oss en ny og levende vei til! [Heb 10, 19-20]
Gud har selv gitt oss denne frimodigheten i Jesus Kristus. Da er det mistillit til Gud og hans ord hvis vi ikke gjør bruk av den.
Frimodigheten er det motsatte av motløshet. Motløshet tar kraften fra oss og gjør oss uskikket og udugelige til å tjene Herren. Frimodighet derimot, gir styrke og skaper lyst og trang til å tjene ham.
Jo vanskeligere vi har det og jo mer vi fristes til å gi opp, desto mer skal vi gjøre bruk av vår frimodighet. Men det er nettopp når vi har mest bruk for den, at vi er mest fristet til å kaste den bort.
Vokt deg for å gjøre det! Det er farlig.
Frimodigheten har stor lønn. Det følger rik velsignelse med den for oss selv. Den virker gjennom oss på andre mennesker. Frimodige kristne er levende vitnesbyrd om Jesus.
Se på Jesus! Han er din rettferdighet og din styrke, og i ham eier du det evige liv!
Har du ikke da grunn til å være frimodig?
Kommentarer
Legg inn en kommentar