«For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på meg. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!» Sal 40, 18
David var en stor mann i Guds rike. Han tjente Guds råd i sin levetid, og han utrettet store ting i Guds rike. Apg 13, 36. Men han hadde ikke store tanker om seg selv, eller om det han var i stand til å utrette for Gud. Det går som et omkved igjen og igjen i hans bønner: Jeg er elendig og fattig.
«Herren frelser elendige folk og fornedrer høye øyne.» Sal 18, 28
Dette er et ord til alle som vet med seg selv at de ikke holder mål overfor Gud. Du som kjenner deg dømt av din egen synd, skal vite at du passer godt sammen med Jesus! Jesus er kommet for å søke dem som ikke kan hjelpe seg selv, og som det ikke er håp for. I ham er det vi får syndenes forlatelse og evig liv.
«Ham – Jesus – gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.» Apg 10, 43.
Den som tror på Jesus, har det evige liv og alt som følger med det. Han er vel skikket til å bli brukt av Gud.
Men han føler seg like hjelpeløs, like fattig, like ubrukbar etter at han er rettferdiggjort og født på ny. Han får ingen bevissthet om at nå er han blitt dyktig, nå er han brukbar for Gud, nå kan han gjøre en innsats.
Hele livet blir det hans omkved: Jeg er elendig og fattig.
Derfor kan en kristen ofte fristes til mismot. Men det må han ikke gi etter for. Motløshetens ånd kommer såvisst ikke fra Gud! [2 Tim 1, 7]
Vi har såvisst ikke grunn til å bli mismodige, for Herren tenker på dem som er elendige og fattige! Herren er nær hos dem. Han er deres hjelp og deres frelser. Og det er slike kristne han får bruke til storverk i sitt rike!
Kommentarer
Legg inn en kommentar