Er all integrering av det gode, Jonas?

Av Dan Odfjell. 

Eller, er det like så gjerne uheldig, meget uheldig, ja kanskje sågar farlig? Men lytter du til Jonas Gahr Støre så er han en hel frelst «integrerer» fra Gro Harlem Brundtlands tid. Dog integrering har sine absolutt alvorlige nedsider, det utvanner og til dels helt unødvendig, nasjonale og andre forskjeller og grenser, dog aldri uten sine kostnader. Jonas lovet, ja han forsikret oss om en vellykket fremmedintegrering i Norge, begeistret beskrevet og lovet oss som den reneste nye og fargerike landsherligheten.. Men han bløffet og feilet kapitalt gjennom fortsatt import av u-integrerbare og mange fremmede. Det håper han sikkert vi folket har glemt, noe som hans riksmedier trofast hjelper ham med. Eksempelvis ved ikke engang å omtale Sverige, et ødelagt land..
 
Men slikt enser ikke Jonas i sin egen opphøyde arroganse, for sammen med Erna Solberg bare durer han og hans like på, akkurat like selvsikkert nå mht EU-integrereringen som vi i to folke-avstemninger stemte imot. Den pågående, påtvungne EU-integreringen gir det norske folket uhyggelige nedsider, som riks-mediene glatter over ved knapt å omtale dem, for de tildekker Jonas' sosialistiske og diktatoriske sider. Og EU gir oss slike negative utslag som strømkrisen, en fattiggjørelse av hele folket samt norsk av-industrialisering som aldri før. Hvilken grå, uglad virkelighet, uten nasjonalt knapt noe i nyåret å kunne glede seg over. Og godt utdannede folk med evner og pågangsmot gir opp, de flytter ut sammen med den produserende kapitalen. 
 
Men aldri har "naturrikdom" gjort folk flest lykkelige, og det samme gjelder oljerikdommen som Støre bruker rått i sitt ideologiske politikerspill. For ham og hans medløpere er det kun egen rikdom og karrierer som teller, ikke folk flest, slik han grovt bløffet om, for å komme i statsministerstolen for litt over ett år siden. Nei, tvert imot, hans føringer synes mest styrt fra Brussel og Davos. Og derfra lyder ordren, verden skal snues opp ned, alle skal gjøres underordnet og fattige i FNs en-verden regi, de rike skal gjøres rikere, alle andre skal gjøres fattige, men lykkelige? Slikt utopisk sprøyt sto også kommunismen tidligere for, og nå synes det globalismens tur, bare spør Jonas og Erna, svorne globalister begge to. De misbruker Norge som et springbrett til å gjøre sine hoser grønne hos de internasjonale kapitalistene. 
 
Jeg leste steigan.no idag 11/1/23 under overskriften «Davos-mafiaen skal møtes igjen - her er de norske deltagerne», som skal spise kirsebær med den internasjonale fiffen av de såkalte viktige og store, som den aspirerende «myggen» an samler seg imponert rundt. Ingressen lød slik: «Nettstedet The Dossier har fått tilgang til deltagerlisten for årets møte i milliardklubben i Davos, altså den mafiaen som kaller seg World Economic Forum (WEF). Listen inneholdt slike som FBI-direktøren Chris Wray, administrerende direktører i Amazon, BlackRock og Pfizer, topp-funksjonærene ved Gates Foundation og i Soros-nettstedet, utgiveren av New York Times og en liten hær av norske deltagere, se egen liste nedenunder».
 
Ja, verden vil bedras og sosialistene seiler klart under falskt flagg. Men de kontrollerer kløktig meningsmonopolet, i Norge 90% opp mot 10% for frie nettsteder. For ikke å falle helt utenfor narrativet har Erna også gjort seg til globalistsosialist. Hennes tidligere utenriksminister, Børge Brende, hører med til klatrerne, han er blitt administrerende direktør under grunnleggeren av WEF, tyskeren Klaus Schwab, stifteren av organisasjonen i Davos. Som skryter av at han har infiltrert makten i de fleste land, også utenfor Vesten. Når Pål Steigan, litt på siden av det fine selskapet, snakker om «Davos-mafiaen» har han utvilsomt et godt poeng; rikmannsklubben jobber for seg selv, ikke for folk flest slik som Jonas så frekt later seg som, en mangemillionær selv, basert for øvrig på en familie arv. Nei, politikk er neppe annet enn hans og for andre en kynisk karrierevei. Vi andre fleste blir fattigere. 
 
Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kommentarer