Syn og virkelighet

Av Erling Ruud

Derfor ... har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn. Men jeg har forkynt ... at de må gjøre bot og vende om til Gud. Apg 26, 19-20

Det himmelske syn kom til Saulus fra Tarsus som en gave fra himmelen i en guddommelig åpenbaring. Nå kan han vitne at dette syn ikke tvang ham til å bli en kristen og en misjonær, men at han valgte å være lydig mot synet. Da ble kallet til virkelighet.

- Den mann som har et syn, men ingen oppgave, han er en drømmer. Den mann som har en oppgave, men intet syn, er en slave. Men en oppgave med et syn gjør syn til virkelighet.

Det himmelske syn åpenbarte at Kristus var stått opp fra de døde, og dermed så forfølgeren at han levde i synd og forfulgte Guds egen Sønn. Sammen med synet kom Guds kall til å være tjener og vitne og til å lide for dette vitnesbyrd om Jesus som Guds Sønn. Det var ingen selvfølge at han skulle følge dette kallet, og derfor formulerer han det slik: «jeg ble ikke ulydig». Fordi det simpelthen lå nært å være ulydig, beskriver han det negativt.

Dersom dette syn bare hadde vært en drøm eller innbilning, kunne det ikke ha virket en slik fullstendig forvandling, slik at forfølgeren ble etterfølger, Kristus-hateren ble Kristus-vitne, en som torturerte og fengslet Kristus-bekjennere til en som var villig til å lide tortur og fengsel for Jesu navns skyld. Her finnes kun en eneste forklaring: Jesus var stått opp fra de døde og åpenbarte seg personlig for Saulus fra Tarsus med ordene: «Jeg er Kristus, han som du forfølger.» Derfor må vi få lov til å understreke at omvendelsen av Saulus fra Tarsus er et fullgodt historisk bevis for Jesu oppstandelse. Jesus åpenbarte i møtet med Saulus sin oppstandelses kraft til å forvandle ham til sin tjener.

Lever vi i det himmelske syn og det himmelske kall, da må vi vel synge av hjertet: Han lever, og jeg skal få bringe hans venner det salige bud. Tenk jeg som er ringest blant ringe ...!