Dag 10: Slangens blod

Fra "The book of mysteries", av Jonathan Cahn.

"Ser du den?" spurte læreren.

"Bak steinen," svarte jeg.

Det var en slange, brun og svart, og den gled i ørkensanden.

"Hva vet du om slanger?" spurte han.

"Jeg vet å unngå dem."

"Ikke noe mer?"

"Ikke mye."

"Det du bør vite er at slanger er kaldblodige."

"Hvorfor er det viktig?"

"Du er varmblodig. Og fordi du er varmblodig, kan du løpe og fortsette å løpe. Men en slange, som er kaldblodig, er begrenset i sin evne til å holde ut, til å fortsette. Derfor kan du overleve."

"Det er godt å vite," svarte jeg.

"I Skriften er slangen et symbol på det onde."

"Hvorfor det?"

"Ikke fordi slanger er onde i seg selv, men fordi de gir en representasjon av ondskap. De beveger seg ofte ved å vri seg. Ondskapens natur er å vri seg. En løgn er å vri sannheten. Det urene er vridningen av det rene. Og det onde i seg selv er vridningen av det gode."

"Så hvis slanger er kaldblodige, så er ondskap på en eller annen måte kaldblodig?"

"Ja," sa læreren. "Ondskap er kaldblodig. Hva det betyr er dette: Selv om ondskapen kan ha sin dag, sine seire, sin tid for å bevege seg og slå til - forblir den kaldblodig. Derfor kan den aldri holde ut. Uansett hvor mektig ondskapen kan fremstå, uansett hvor triumferende og ustoppelig den kan virke, kan den ikke vare. Bedrag er kaldblodig. Hat er kaldblodig. Baktalelse er kaldblodig. Undertrykkelse er kaldblodig. Alt ondt er kaldblodig. Derfor er ondskapens makt bare kortsiktig og tidsbegrenset. Dens dager er alltid talte. Og i det lange løp mislykkes den alltid."

"Men det gode er ikke kaldblodig," sa jeg.

"Ja," sa han. "Så til slutt vil det gode alltid overleve det onde. Derfor, hold ut i det gode, fortsett i det som er sant, fortsett å stå for det som er rett, så vil du seire og vinne til slutt."

Oppdraget: I møte med ondskap, problemer, angrep eller synd du har å gjøre med, ikke gi opp. Ikke gi opp. Men press på i det gode.

Jesaja 54:17; Matteus 24:13; Johannes 1:5

Kommentarer