Historisk sett, og ifølge Bibelen, er verken Israel eller Palestina et land eller nasjon. Gud gjorde en pakt med Abraham, Isak og Jakob og sistnevnte ble kalt Israel og fikk tolv sønner som ble til de tolv stammene som danner folkegruppen Israel. 10 av stammene ble senere bortført av assyrerne. Bibelen snakker om Jakob (Israel) og Juda, altså det er blitt til to grupper. På Jesu tid var det primært kun den ene stammen igjen, Juda, og de bodde i landområdet som ble kalt Judea, oppkalt etter innbyggerne, Judeere, hvorfra vi etter hvert fikk navnet jøder. Det var også levitter der for de var prestestammen og spredt blant alle stammene samt noen fra andre stammer, slik som Benjamin som for eksempel Paulus tilhørte.
Palestina hører vi ikke om i Bibelen, derimot filisterne som var fienden til Israel, og som kom fra den greske øya Kreta. Goliat var leder for filisterne i kampen mot Israel da David beseiret ham. Filisterne bodde ved kysten og kriget mot Israel og kongedømmet Juda i flere hundre år og Gud selv reiste opp filisterne mot dem for å straffe dem for deres ulydighet, tilbedelse av avguder osv. Kanskje noe å ta til ettertanke for de syndene Gud straffet Israel for og kastet ut Kanaanittene for florerer i vestlige land i dag. Er det vår tur til å bli kastet ut? Etterkommerne etter Davids kongeslekt fant for øvrig etter hvert veien til Europa og England.
Så hvem er Palestinerne? Legger ved noen sitater:
There is no such thing as the Palestinian people…It is not as we came and threw them out and took their country. They did not exist.
Prime minister Golda Meir
The Sunday Times, June 15, 1969
Denne kontroversielle uttalelsen vakte oppsikt på den tiden, men la oss se hva en arabisk leder uttalte lenge før det:
There is no such country as Palestine. «Palestine» is a term the Zionists invented. There is no Palestine in the Bible….Palestine is alien to us.
Awni Abdul-Hadi
Peel Commission Testimony, 1937
Her er uttalelser fra en arabisk historiker:
There is no such thing as Palestine in history, absolutely not.
Dr.Philip Hitti
Anglo American Committee Testimony, 1946
Her en uttalelse fra en saudier:
It is common knowledge that Palestine is nothing but southern Syria.
Saudi representative to the United Nations, 1956
Her er en uttalelse fra den syriske leder:
Never forget that one point: There is no such thing as a Palestinian people. There is no Palestinian entity….Palestine is an integral part of Syria.
Hafez Al-Assad to Yasser Arafat
Who then are the Palestinians?
Palestinians say they come from Canaanites, but Israel destroyed them. Some claim they came from Philistines who came from the Greek island Crete. Philistine in Hebrew is plishtim which means invaders. Palestine means invaded land. Why should we call it that?
Eliezer Ben Yehuda, Jewish Historian
Da den romerske keiseren Hadrian erobret Jerusalem i 135 e.Kr. var han fast bestemt på å utrydde til og med minnet om jødene og slette deres tilknytning til Israels land. Så Hadrian omdøpte regionen etter deres historiske fiender, og kalte den «Syria Palestina», den latinske oversettelsen for «Filistin».
Så hvis de ikke er kanaaneere og ikke filister, hvem er palestinerne? Biologisk deler de DNA med saudiere, irakere, syrere og jordanere. Enkelt sagt, de er arabere.
Aldri i historien har det vært en palestinsk nasjon eller en palestinsk stat. På den tiden tenkte ingen i linjer på et palestinsk folk. De var alle arabere.
Fra korstogene frem til 1800-tallet hadde den arabiske befolkningen bare vokst fra rundt 200 000 til 300 000. Arabisk vekst var stillestående og befolkningseksperter sier at det ville ha holdt seg slik, bortsett fra én ting, - jødenes ankomst.
Med bølgen av jødisk immigrasjon startet i 1882 begynte arabere å flomme inn i Palestina fra nabolandene. Og de kom av to grunner: En, for å nyte en høyere levestandard i Palestina og to, for å bekjempe immigrasjonen av jødene som gjorde den levestandarden mulig. I 1948 var den arabiske befolkningen i Palestina 1,3 millioner.
Den britiske guvernøren i Sinai sa en gang:
It is very difficult to make a case for the misery of the Arabs, if at the same time, their compatriots from adjoining states could not be kept from going in to share that misery. British Governor of the Sinai, Palestine Royal Commission Report, P. 291
Noen eksperter sier at hvis de palestinske araberne ønsker en lovlig retur til sine opprinnelsesland, må de returnere til steder som Egypt, Irak, Marokko og Syria, men ikke til Israel.
I dag er den jødiske befolkningen i Israel mer enn 8 millioner. Men i 1850 bodde det bare 3500000 mennesker i Israel og Vestbredden. I 1857 rapporterte den britiske konsulen i Palestina at området var «tomt for innbyggere» og at «dets største behov er en befolkning». Et tiår senere skrev en britisk vitenskapsmann H.B. Tristram at «Hele landsbyer der forsvinner raskt fra jordens overflate».
En amerikansk forfatter, Mark Twain, skrev dette om Jezreel-dalen, «Det er ikke en enslig landsby å se 50 km i begge retninger. Det er to eller tre små klynger av beduintelt, men ikke en eneste permanent bolig»
I dag hevder mange palestinske arabere at jødene stjal arabiske land, kastet ut eierne og gjorde tusenvis av arabiske bønder hjemløse. Men er det den virkelige historien? La oss ta en titt.
Allerede på 1850-tallet begynte jøder å kjøpe land i Palestina, men deres valg ble begrenset av arabiske selgere. Araberne bosatte seg hovedsakelig i fjellområder, og de tilbød ikke disse landene for salg. Araberne ønsket å selge land på steder der de ikke bodde, på steder som de hadde forlatt tidligere.
Registreringer viser at det meste av landet kjøpt av jødene tilhørte en liten gruppe velstående muslimske familier, de fleste av dem bodde ikke engang i Palestina.
Araberne var fra mange samfunnslag, effendier som bodde i Beirut og i Damaskus, så vel som lokalbefolkningen. Også folk som bodde i landsbyene – alle var villige til å selge jordene sine. Det var mer land tilgjengelig enn etterspørselen etter dem.
I 1920 kunngjorde den sionistiske arbeiderlederen David Ben Gurion at:
Under no circumstances must we touch land belonging to Fellahin (Arab workers) or worked by them. Only if a Fellah leaves his place of settlement should we offer to buy his land at an appropriate price.
David Ben Gurion, 1920
Ikke bare kjøpte jødene landet, de betalte også ti ganger den normale prisen. I 1944 var den gjeldende prisen for rik fruktbar jord i Iowa 110 dollar per acre (4 mål), mens jødene i Palestina betalte mer enn 1000 dollar per acre for tørt, steinete land.
Jødene jobbet veldig hardt og utviklet i løpet av noen tiår landet for jordbruk og til industriell bruk. Det ble misunnelse fra arabernes side som strømmet til Israel for å få jobb og bedre lønn enn det de fikk fra sine egne medarabere. Jødene forbedret levestandarden, halverte spedbarnsdødeligheten for araberne og økte deres gjennomsnittlige levetid med 12 år.
Som vi ser av historien så var det aldri en nasjon som het Palestina, et folk som var palestinere eller et palestinsk språk. Et landområde ble kalt Palestina. Jøder kom tilbake til landet og ryddet det for steiner, drenerte sumper, utryddet malaria, gjorde jorden fruktbar, bygde industri, ansatte arabere som kom i flokkevis for å få bedre livsvilkår. Araberne brydde seg ikke om landet, dyrket det ikke, bygde ingen industri, men nå er de misunnelige for hva jødene har greid. Araberne sies å være Ishmaels etterkommere og de lever opp til profetien om Ishmael:
"Han vil være et villesel av en mann, hans hånd vil være over (mot) alle, og alles hånd vil være mot ham; Og han skal leve i sine brødres nærvær."(1. Mosebok 16)
Ser vi ikke det samme skje i de vestlige land? De kommer for å nyte fruktene av andres arbeid samtidig som de vil innføre sin egen subkultur hvor vi ser steinkastingen de bedriver i Israel også kommer hit. Hva har vi i vente? Se til Israel så ser vi hva som kommer. Ikke glem at Norge har støttet Hamas med over 15 milliarder kroner. Norge har blod på hendene.
Kommentarer
Legg inn en kommentar