Alt var overmåte godt

Fra Andaktsboka «I lys av Ordet». 

Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. 

(1 Mos 1, 31)

 Når Gud så på skaperverket, var det godt alt sammen. Den hellige Gud så ikke noen ting som var ondt. Og alt svarte til sin hensikt.

 Hvilken harmoni som hersket, og hvordan det var å være menneske under slike forhold, er umulig for oss å forstå fullt ut. Vi har jo ikke opplevd slike ytre vilkår, og som det viktigste aner vi ikke hva det vil si å være syndfrie.

 Men vi vet at da Gud så på det alt sammen, fant han at det var overmåte godt.

 Ved syndefallet ble flere forhold radikalt endret. Gud hadde sagt til Adam at den dagen de åt av treet til kunnskap om godt og ondt, skulle de visselig dø. Døden kom inn i verden. Den åndelige, legemlige og evige død. Alt dette kom inn i verden ved at menneskene tvilte på og trosset Guds ord og gjorde Gud imot. I det øyeblikket de åt av treet døde menneskene. Det betyr at samfunnet med Gud ble brutt og at legemet brytes ned til døden. Dersom ikke mennesket frelses ut av denne stillingen, går de inn i den evige død, fortapelsen.

 Også for skaperverket ellers skjedde det forandringer. Gud sa at jorden skulle være forbannet og bære torner og tistler.

 For en forskjell. Før var alt overmåte godt. Etterpå under død og forbannelse, på veg mot undergang. De himler og den jord som nå er, er spart til ilden, sier Bibelen (2 Pet 3, 7).

 Men du som har Jesus, venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor (2 Pet 3, 13). Det har Jesus kjøpt deg ved sin død og oppstandelse.

 Det blir en salig dag for Herrens venner!