Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde. (4 Mos 21, 6)
Igjen har folket satt seg opp imot Moses. De synes de var i større nød nå enn da de var i Egypt. Nå hadde de verken brød eller vann og var inderlig lei av den usle maten de fikk å spise.
Maten de fikk av var manna. Manna var Guds mat for vandringen gjennom ørkenen. Det var nok for hver dag. Slik fikk Israel leve av Herrens gaver alle disse 40 år, helt til de kom inn i løftets land.
Jesus sier: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet. Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv» (Joh 6, 51).
Du får også leve av brød fra himmelen på vandringen mot det nye Jerusalem. Hver dag får du lov å ete det levende brødet som er Jesu stedfortredende liv, død og oppstandelse. Han gav sitt liv til en løsepenge for deg. Da han døde på korset, var det deg han døde for. Det er din mat. I dag. Og hver dag.
Du må ikke regne med at du under vandringen blir slik at du ikke trenger dette brødet, at du etterhvert skulle bli selvhjulpen. Nei, hver dag får du regne med Jesus alene! Hver dag får du tro at han fortsatt elsker deg slik som han elsket deg den gang han gikk i døden for deg og sonet din synd. Dette er innholdet i at Jesus er din manna – ditt himmelbrød.
Du forakter vel ikke denne maten, og sier den er ussel? Trenger du den fortsatt for ditt eget hjerte, eller synes du at den er helst for andre? Ordet i dag minner oss om hvordan det går der hjertet ikke har Jesus som livets brød.
Kommentarer
Legg inn en kommentar