ELBUSSER: VARSKO TIL INVESTORER OG SKATTEBETALERE

Fra P54. 

Harry Truman: 
"Det eneste nye i verden er historien du ikke kjenner"
"Neste generasjon lærer aldri noe fra den forrige før den blir brakt hjem med en hammer." 
"Jeg har lurt på hvorfor neste generasjon ikke kan tjene på generasjonen før, men de gjør det aldri før de blir slått i hodet av erfaring." 

Overgitt visdom ble ikke akseptert før en krise beviste sin visdom. Dette betydde at hver generasjon, i sin hybris, måtte lære denne smertefulle leksjonen fordi den ikke trodde at fortiden hadde noe nyttig å lære den.

Mange vitenskapsmenn og andre eksperter har stått frem og advart politikere på forskjellige måter, i tale, i skrift og i media om galskapen som føres i det såkalte grønne skiftet. Elbusskrisen denne vinter burde få ansvarlige politikere til å våkne. Men er situasjonen i Norge unik? 

La oss lære fra andre land konsekvensene med uansvarlig politikk, hvor politikere tror at mennesker kan regulere klimaet på jorden ved bruk av skatter og avgifter, kvotehandel på CO2 utslipp, overgang til elkjøretøy og såkalt grønn energi som alle er avhengig av oljen. Her er erfaringer fra USA, en artikkel av David R. Legates:

Noen lærer bare gjennom erfaring. Det kan være en vanskelig prosess. Det er mye bedre å lære av dem som har lært på den harde måten - og tilegne seg kunnskap ved å observere andre. Det kan være lurt å ha dette i bakhodet når det gjelder elbussmoten.

I august undertegnet Delawares guvernør John Carney (D) lovforslag 10, som "fastsetter mål for årlige innkjøp av elektriske skolebusser frem til regnskapsåret 2030". I likhet med Delawares skolebussflåte går mange kollektivselskaper over til batteridrevne busser som følge av Californias påbud om kun å selge nullutslippskjøretøy innen 2035. Så hvis du er en risikokapitalist, eller bare en som handler på hjemmebane, tenkte du kanskje at det kunne være en god idé å investere i en profilert produsent av elektriske busser.

Proterra, en pioner og leder i elbussbransjen, kunne ha vært et utmerket valg. Proterra har eksistert i nesten tjue år og har så gode forbindelser at Biden-administrasjonen i februar utnevnte Proterras administrerende direktør til medlem av Det hvite hus' eksportråd, det viktigste nasjonale rådgivende organet for internasjonal handel. Energiminister Jennifer Granholm satt i Proterras styre og eide aksjer i selskapet selv etter at hun ble utnevnt til leder for det amerikanske energidepartementet. (Interessekonflikt, eller hva?) I en rekke taler har presidenten hyllet Proterra som en suksesshistorie i den grønne energibevegelsen, og både visepresidenten og transportministeren har besøkt anlegget deres. Dessuten ble det bevilget 5,5 milliarder dollar gjennom den tverrpolitiske infrastrukturloven og ytterligere milliarder gjennom andre føderale støtteprogrammer for å konvertere dieseldrevne bussparker rundt om i landet til elektriske busser.

Men forhåpentligvis kjøpte du ikke aksjer i Proterra, for da ville du garantert ha tapt investeringen din. I august søkte Proterra om konkursbeskyttelse i henhold til Chapter 11. Aksjene, som ble solgt for 7,30 dollar per aksje i november i fjor, er nå verdt 0,03 dollar per aksje bare ett år senere - langt under 1 % av toppverdien. Det hadde føderal finansiering, det hadde støtte fra myndighetene, det hadde delstatlig og lokal lovgivning på sin side.

Så hva gikk så fryktelig galt?

Proterra bemerket at "kontraktene som ble signert i 2021, viste seg å være priset lavere enn produksjonskostnadene til slutt ble realisert i 2022." De hevdet også at transportselskapene ønsker spesialiserte busser, ikke bare busser som er tilgjengelige "hyllevare". Dette krever at hver enkelt bestilling skreddersys til kunden, noe som øker kostnadene.

Men den egentlige grunnen er at bussene deres har vært plaget av problemer. Busser har ofte tatt fyr eller gått i stykker, batterier har frosset i kaldt vær, og drivlinjer har hatt problemer med å trekke en busslast med barn opp bakker. Men det vanligste problemet med Proterras busser er at det er så vanskelig å få tak i reservedeler når de går i stykker, at bussene blir stående stille i månedsvis. Det er ikke særlig hjelpsomt - og potensielt farlig - når barna dine er tvunget til å sitte på i elektriske busser for å komme seg til skolen.

Representanten Ronald E. Gray (R) fra Delaware konstaterte at det kreves to elektriske busser for å erstatte én dieselbuss, fordi det er umulig å lade opp bussen fra morgenturen før returkjøringen på ettermiddagen begynner. Dette vil koste skattebetalerne i Delaware ytterligere 2,6 millioner dollar bare i løpet av de to første årene av HB10s implementering. Ansatte i DelDOT har også uttrykt bekymring for at det trengs mer enn én buss for å fullføre mange bussruter. Det samme vil gjelde i andre delstater, men utvilsomt til høyere kostnader for større befolkninger.

Delawares lovgivende forsamling og guvernørens kontor har fremhevet elkjøretøy som en måte å gjøre Delawares miljø rent og grønt på. Men selv om elkjøretøyene har blitt fremstilt som "rene og grønne", er de ikke det. Prosessen med å utvinne de sjeldne jordartsmetallene som trengs til batteriene skaper store mengder giftig avfall, ødelegger landområder og økosystemer gjennom dagbrudd der store mengder stein og jord fjernes, og benytter barne- og slavearbeid i fattige områder som Den demokratiske republikken Kongo og Sørøst-Asia.

Proterra føyer seg inn i rekken av Solyndra, A123, Pink Energy (Power Home Solar) og Lordstown Motors (produsent av el-lastebiler) på den stadig voksende listen over høyprofilerte, statsstøttede selskaper som har sløst bort skattebetalernes penger og gått samme vei som dinosaurene. Politiske beslutningstakere på føderalt, delstatlig og lokalt nivå må lære seg at det frie markedet er bedre til å velge ut ekte vinnere enn en lovgiver eller byråkrat som ikke har noe å tape på å sløse bort hardt opptjente skattepenger på slike døgnflue svindelprosjekter.

David R. Legates, Ph.D., er professor emeritus ved University of Delaware. For tiden er han direktør for forskning og utdanning i Cornwall Alliance for the Stewardship of Creation og sitter i det rådgivende styret for A Better Delaware.


I tillegg til dette kan også nevnes andre eksempler: 

California vil forby dieseldrevne lastebiler:

For eksempel kjøpte Harbour Pride Logistics 14 elektriske lastebiler i 2023 for å overholde de nye forskriftene. Lastebilene ble tilbakekalt i august, og etterlot selskapet i en tøff situasjon.

"Det er en helt ny teknologi, første generasjon, så jeg visste at ting kom til å skje, men jeg hadde ikke forventet at alle mine 14 lastebiler skulle bli tatt tilbake," sa Neri Diaz, administrerende direktør i selskapet, til The New York Times . "Det har stor innvirkning på driften min."

I tillegg kan elektriske lastebiler koste mer enn $400 000 og kan ennå ikke reise lange avstander uten lange ladestopp, ifølge Times.

Staten prøver å gjøre overgangen smidigere ved å tilby tilskudd til lastebilkjøp på opptil $288 000 per kjøretøy. 


California er begeistret for elektriske busser. Skolene på landsbygda sier at de er et problem

California presser elbusser på skoledistriktene, men erfaringene er ikke gode og ledende politikere har nær kontakt med Kina som profiterer mest på denne elkjøretøy bølgen hvor de selv bruker kullkraft for å produsere vestlige lands såkalte grønne produkter.

Bussene er dobbelt så dyre, bryter sammen, begynner å brenne etc. Bussene må fraktes til reparasjon over lengre avstander av dieselkjøretøy. Grønn politikk i praksis. Du kan lese mer om de dårlige erfaringene her:


Tre måter Minnesotas sviktende elektriske bussflåter avkrefter argumentene til elkjøretøy forkjemperne 

Bussene har opptil 60% mindre kapasitet i kulde og man bruker dieselvarmere i kupeen for å spare batteriene. Bussene fungerer best i temperaturer mellom 5 og 18 grader, dvs. bare ca. 5 måneder i året for Oslo. Høres ikke mye grønt ut. Fagfellevurdert rapport sier at elbiler kjøres nesten 8000 km i året mindre enn vanlige biler. 


Ingen av Jackson Holes åtte elektriske busser fungerer

Det rikeste fylket i USA, Teton County, Wyoming, bruker føderale subsidier finansiert av skattebetalere til å kjøpe elektriske busser, og ingen av de åtte kjøpte bussene fungerer nå. Selskapet som laget bussene, Proterra, har begjært seg konkurs, til tross for at de har mottatt føderale utdelinger og ros fra president Biden. I stedet for å bruke Wyomings enorme naturgassressurser og reparere veier, valgte fylkets eliter å kjøpe elektriske busser, i håp om at det ville få folk til å sykle eller ta offentlig transport

Siden juli 2022 har elbusser tatt fyr på grunn av batterifeil i Wichita i Kansas, Philadelphia i Pennsylvania, San Jose i California og Hamden i Connecticut. Elbussbrannen i Hamden resulterte i en beslutning om å ta hele byens elbussflåte av veiene, til tross for at de fikk ros fra den demokratiske guvernøren Ned Lamont og senator Chris Murphy.


"Vi vil legge inn den største hydrogenbussbestillingen i USAs historie fordi batteri-elektrisk ikke kan gjøre jobben"

Santa Cruz Metro i California testet en elektrisk buss, men den slet med det kuperte terrenget, forklarer en høytstående tjenestemann.

"Vi kunne ikke få bussen til å komme over bakken i 80 km/t, og når den først kom dit, hadde den ikke nok strøm til å komme tilbake," sa regional transportkommissær og Santa Cruz Metro-direktør Mike Rotkin til det lokale nyhetsbyrået. 

Bussen trengte deretter lading i flere timer før den kunne returnere til byen - og operatøren innså at batterielektrisk ikke ville være i stand til å dekke behovene.

Forrige måned kunngjorde styret i Santa Cruz Metro at de hadde godkjent kjøp av 57 hydrogendrevne busser - og vil starte en anskaffelsesprosess for det som vil bli "det største anskaffelsen av FCEBs [elektriske brenselcellebusser] i nordamerikansk historie.


Biden brukte 1 milliard dollar for å få skoler elektriske busser. Dette Michigan-distriktet sier at deres nesten ikke fungerer.

Biden-administrasjonen har møtt intens kritikk fra republikanerne i Kongressen på grunn av sine bånd til elbussprodusenten Proterra. Administrasjonen har gjentatte ganger fremhevet selskapet mens Bidens energiminister, Jennifer Granholm, eide Proterra-aksjer for opptil 5 millioner dollar. Granholm solgte til slutt sine 240 000 Proterra-aksjer i mai 2021, og den tidligere guvernøren i Michigan tjente 1,6 millioner dollar.

Disse bussene, sa Lauzzana, har "mye nedetid og ytelsesproblemer" og er ikke "fullt ut på veien", til tross for at de er "omtrent fem ganger dyrere enn vanlige busser". Oppgraderingene av infrastrukturen som kreves for å kunne bruke bussene, var "opprinnelig anslått til bare 50 000 dollar", men "endte opp med å koste rundt 200 000 dollar", ifølge Lauzzana. "Jeg har en rekke kolleger i ulike delstater som står overfor lignende utfordringer", beklager distriktsrepresentanten. "Skolebussmarkedet har vært utfordrende for oss."



Demokratenes megadonorer og embetsmenn med økonomiske bånd til elbuss-selskap støttet av Biden

Investeringsselskaper med tilknytning til Demokratene pumpet millioner inn i Proterra før Det hvite hus satte søkelyset på det grønne selskapet.

Energiminister Jennifer Granholm er ikke den eneste fremtredende demokraten med økonomiske bånd til et elbuss-selskap som Biden-administrasjonen gjentatte ganger har støttet.

Avsløringene kommer i forbindelse med at republikanerne i Kongressen krever etterforskning av potensielle interessekonflikter mellom Biden-administrasjonen og Proterra, som kan motta milliarder av skattebetalernes penger gjennom en foreslått infrastrukturpakke.

"Hennes eierandel på rundt 5 millioner dollar i elbilselskapet Proterra er nok et uheldig eksempel på at politikere utnytter sin posisjon til personlig vinning", sier Norman. "Med tanke på presidentens nylige presentasjon av en infrastrukturpakke på 2 billioner dollar, bør denne saken undersøkes grundig."

Finnes det slike bånd mellom politikere og den såkalte grønne industrien i Norge?


Rapport: Philadelphias Proterra-flåte i fullstendig kaos

Hele flåten av Proterra-busser ble fjernet fra veiene av SEPTA, byens transittmyndighet, i februar 2020 på grunn av både strukturelle og logistiske problemer – vekten av det kraftige batteriet tok knekken på kjøretøyets chassis, og batterilevetiden var utilstrekkelig for byens bussruter. Byen tok opp problemene med Proterra, som ikke klarte å ivareta byens bekymringer tilstrekkelig.

Byen betalte 24 millioner dollar for de 25 nye Proterra-bussene, delvis subsidiert av et føderalt tilskudd på 2,6 millioner dollar.

Proterra, som hadde energisekretær Jennifer Granholm i sitt styre da Philadelphia trakk bussene av gatene i fjor, har blitt fremhevet av Biden-administrasjonen som en fremtidens virksomhet. President Joe Biden besøkte selskapets fabrikk i april og lovet i sitt første forslag til infrastrukturpakke å inkludere føderale penger til elbilmarkedet. Selskapet har siden blitt utropt av topptjenestemenn, inkludert klimarådgiveren i Det hvite hus, Gina McCarthy, som i et offentlig møte spurte Proterras administrerende direktør hvordan den føderale regjeringen kunne stimulere etterspørselen etter Proterra-busser.



34 % av de elektriske bussene er ute av drift, og Foothill Transit leter etter løsninger.

Mange busser er satt ut av drift på grunn av mangel på reservedeler.

Mer enn en tredjedel av Foothill Transits flåte av elektriske busser er ute av drift, hvorav én buss er ødelagt og tatt ut av drift etter at den begynte å brenne, mens andre er ute av drift på grunn av problemer med stans eller i påvente av reservedeler.

Omtrent 11 av 32 elektriske busser var ute av drift onsdag 21. juli, rapporterte Felicia Friesema, talsperson for Foothill Transit, som betjener San Gabriel Valley, deler av Los Angeles og den vestlige delen av San Bernardino Valley, inkludert et knutepunkt ved Montclair Transit Center. Selskapet har en flåte på 373 busser, hvorav 32 er elektriske og 341 går på komprimert naturgass.

I begynnelsen av juli var bare tre av de 15 elektriske bussene som kjørte fra vedlikeholdsanlegget i Pomona, tilgjengelige, mens deler til de øvrige 12 bussene har vært utilgjengelige i flere måneder, ifølge en omfattende rapport fra Roland Cordero, direktør for vedlikehold og kjøretøyteknologi. Én buss har vært ute av drift i 275 dager på grunn av manglende deler, opplyser han.


Ingen netto fordel for EV-mandater, myndighetene innrømmer det nå.

Dypt inne i det 56 342 sider lange Federal Register Volume 88 - sammen med en miljøvurdering som følger med transportdepartementets nye forslag til drivstoffstandarder - ligger det noen åpenhjertige innrømmelser som elbilbyråkrater og støttemottakere ikke ønsker at noen av oss skal få vite om.

Etter å ha tatt høyde for en økning på 2 % i pålagte krav hvert år med en estimert reduksjon i offentlig velferd på 5,8 milliarder dollar fordelt over hele bilens levetid - inkludert vilt spekulative klimafordeler - anslås nettokostnadene for "transportalternativene" som DOT foreslår, til nesten det dobbelte (11 milliarder dollar).

En annen avsløring er at selv ifølge DOTs estimater vil den foreslåtte lovgivningen redusere den globale gjennomsnittstemperaturen i 2060 med 0,000 %.

For en avtale ... et enormt dyrt og ødeleggende mål om å motvirke klimaendringene med netto null karbonutslipp og netto null innflytelse!

Som påpekt i Wall Street Journal: "Prognosene er fulle av smarte antakelser som er utformet for å undervurdere kostnadene."

Blant annet utelates alternativkostnadene ved at man for å forbedre økonomien ofrer andre populære forbedringsfaktorer, inkludert strukturelle sikkerhetsfunksjoner, bagasjerom, akselerasjon og de stadig sjeldnere reservehjulene for å redusere vekten.

I mellomtiden, som avisen påpeker, er kostnadene ved å betale for eventuelle "fordeler" ved elbiler nå så komisk høye "at myndighetene ikke lenger kan late som om det er bra for samfunnet å kreve bedre drivstofføkonomi for personbiler."

Siden elbiler koster mer å bygge, må bilprodusentene øke prisene på bensinbiler for å dekke produksjonstapene.

Som administrerende direktør Jim Farley i Ford innrømmet i fjor, kuttet han kraftig ned på Fords satsing på elbiler og sa at selskapet tapte for mye penger på dem.



Verdensledere ignorerer økende sikkerhetsproblemer med grønn energi


Verdens nasjoner er i gang med en energiomstilling uten sidestykke. Det arbeides for å tvinge frem et skifte fra kull, olje og naturgass til fornybare energikilder innen 2050. Men viktige elementer i den foreslåtte omstillingen er beheftet med store sikkerhetsutfordringer, spesielt batterier til elektriske kjøretøyer og lagring av elektrisitet og hydrogendrivstoff til industrien.

De fleste energikilder innebærer en sikkerhetsrisiko. Bensinbiler kan eksplodere eller brenne, spesielt etter kollisjoner. Det er kjent at rørledninger og prosesseringsanlegg for naturgass kan eksplodere eller brenne. Kjernekraftverk har forårsaket berømte katastrofer som Three Mile Island, Tsjernobyl og Fukushima når kjølesystemene har sviktet. Men grønn energi gir samfunnet en ny dimensjon av sikkerhetsproblemer.


Som en kan lese av dette er det ikke bare snø og kulde som er årsak til problemene med elbusser. Det er åpenbart at politiske ledere samarbeider med investeringsselskaper og myndighetene gir store overføringer til "grønn industri" hvor de selv er aksjeeiere og profiterer på dette. Det blir presset frem en teknologi som ikke er ferdig utviklet og som lider mange barnesykdommer. Hva med føre var prinsippet? Politikken som føres er ikke vitenskapelig basert, men en politisk agenda drevet frem av politikere, rike personer og institusjoner hvor store statlige overføringer på skattebetalerens bekostninger beriker de rikeste enda mer.

Finnes det fortsatt politikere med integritet, mot og vilje til å stoppe denne galskapen?

Når elbussene bryter sammen, og det gjør de ofte, er det store dieseldrevne lastebiler som må hente dem og bringe dem til verksted. 

image.png

Kommentarer