... men tornebusken brant ikke opp

Fra Andaktsboka «I lys av Ordet». 

Der åpenbarte Herrens engel seg for ham i en flammende ild, midt ut av en tornebusk. Han så opp, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brant ikke opp. (2 Mos 3, 2)

 Førti år var gått siden Moses ble tvunget til å flykte fra Egypt. I disse år hadde han vært gjeter i Midians ørken. Det ble en lang læretid, men Herren hadde ikke glemt ham.

 Herren åpenbarer seg for Moses i en brennende tornebusk. Gjennom tornebusken vil Herren få fram hvem han er og hva han vil. Han vil også fortelle om sitt forhold til sitt folk.

 Moses undret seg over at tornebusken ikke brant opp. Det kan være vanskelig å få fyr i tornekratt, men kommer det i ilden, brenner det fort opp. Men denne tornebusken blir ikke fortært av ilden. Hva ville Herren si ham?

 Herren kler seg ofte i ild når han skal tale. Han kom som en luende ild da han opprettet pakten med Abraham. På Sinai berg talte han ut av ilden. Han viste seg som en ildstøtte blant Israels folk i ørkenen. Folket forstod at Herren var i dere midte.

 Den uforgjengelige ilden viser Gud som den evige og uforanderlige. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.

 Men hvorfor bor han i tornebusken? Var ikke et sedertre eller en sypress et bedre sted. Hvorfor den ringeste av alle busker?

 Herren velger i sin storhet å bo hos det som ingen ting er. Israels folk kunne ikke skilte med de store dyder. De var et gjenstridig folk. Men til et folk med så mange torner, ville Herren stige ned. Han ville være deres redning og lys.

 Kan hende kjenner du også på de mange villskuddene og tornekrattet i ditt liv. Herren vil bo hos deg. Han vil gjøre sin gjerning i deg og gjøre sitt lys og sin ild gjeldene i deg, tale i deg og gjennom deg.

Kommentarer