«Dersom I drives av Ånden, er I ikke under loven.» Gal. 5,18
Hvis vi skulle dømmes etter loven, ville ikke et eneste menneske bli frikjent. Hvor godt å vite at vi lever i nådens rike og ikke i lovens! Når jeg tenker på meg selv og mitt Gudsforhold, så sier jeg ikke: «Er jeg i meg selv fullkommen overfor loven?», men: «er jeg fullkommen i Kristus Jesus?» Det er en helt annen sak. Vi behøver ikke spørre: «Er jeg av naturen uten synd?» men: «er jeg blitt renset i den kilde som står åpen for synd og urenhet?» Jeg sier ikke: «Er jeg i meg selv velbehagelig for Gud?» men «blir jeg godtatt i hans elskede Sønn?»
En kristen er tilbøyelig til å se på sin sak fra toppen av Sinai og blir dermed redd for hvordan det forholder seg med hans frelse. Det ville være langt bedre om han stillet den i lyset fra Golgata. «Min tro er blandet med vantro», sier han. «Den makter ikke å frelse meg». Hvis han heller hadde sett på målet for sin tro istedenfor på troen, ville han sagt: «Ham er det ingen feil ved, og derfor kan jeg være trygg».
Det er mange som sukker over det som skulle være deres håp: «Mitt håp blir ødelagt og fordunklet av engstelse og bekymring for timelige ting. Hvordan kan jeg vel bli frelst?» Hvis de hadde sett på grunnlaget for sitt håp, ville de ha oppdaget at Guds løfte står fast og at pakten og løftet ikke svikter, hvor meget vi enn tviler.
Min troende venn, det er alltid tryggere for deg å bli drevet av Ånden inn i evangeliets frihet, enn å bære lovens lenker! Døm heller deg selv etter hva Kristus er, enn etter hva du er. Satan vil forsøke å ødelegge din fred ved å minne deg om hvor syndig og skrøpelig du er. Du kan bare imøtegå hans anklage ved å holde deg til evangeliet og nekte å ta på deg treldomsåket.
Kommentarer
Legg inn en kommentar