Privat eiendom

Av Reidar Kobro

« – uten penger og uten betaling – » Esaias 55,1

På en maleriutstilling var det hengt opp en liten rød kartong ved hvert bilde, og her kunne en lese bildets salgspris. Det var særlig ett bilde som fanget min oppmerksomhet på denne utstillingen. Det viste et Kristusportrett og var malt både med varme og styrke. Jeg ble stående og betrakte bildet og ble interessert i å se hvor meget det kostet. Da jeg kom hen til kartongen, sto det: «Ikke til salgs. Kunstnerens private eiendom.» Det var rent velgjørende å stå og se på denne notisen.

Alt synes ellers å være til salgs. Forretningsvinduene bugner med varer som alle har sin pris. Også vi har vår pris. Vår arbeidstid har sin pris, våre evner sin betaling. Stundom kan det se ut som også en menneskesjel har sin pris. Det finnes dem som har solgt sin sjel. Noen gjorde det for gull. Noen for menneskelig fremgang. Noen for hevn. Du har vel ikke solgt din sjel?

Men der er noe som ikke er og aldri kan bli til salgs, og som allikevel byr seg frem til personlig eie. Det er den rikdom som samles i ordet Jesus. Denne rikdom springer frem av Guds nåde og kan tas imot «uten penger og uten betaling».

Det er ingen godtkjøpsvare, for her er alt det et menneske trenger for liv og salighet. Her er syndenes forlatelse, her er gudsfryktens visdom, barnekåret hos Gud, hjertefreden, lyset over livsveien, Guds plan i hverdagen, de høye mål, himmelkraften og himmelhåpet, – alt til personlig eie.

Like fra dåpsdagen av var denne eiendom vår. Hvordan har vi passet på den? Like inn i den nye dag når Guds tilbud om å ta denne eiendom i bruk. Hvorfor ikke prøve den?

Det personlige ved denne rikdom opplever vi når vi begynner å takke for den, og her gjelder det at man kan takke seg sterk og rik.

Kommentarer