Da ropte de til Herren...

Av Ruth Elinor Pedersen

«De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn,» Salme 107,8.

Denne salmen gir oss et klart bilde av israelsfolkets liv og vandring. De kalles her Herrens gjenløste som han samlet fra landene i øst og vest. Men de var et gjenstridig folk, og derfor fór de vill i ørkenen, jaget, vansmektende, hjemløse. De fant ikke en by å bo i.

Men så kommer det som en fanfare: Da ropte de til Herren! Han gav frelse og utfrielse, og de fant hvile i en by de kunne bo i. De ble fylt med lovprisning for Guds undergjerninger mot menneskenes barn.

Men gjenstridigheten mot Gud hang ved dem. Det ble nye trengsler. Deres sjel kom i mørke og dødsskygge, de fant ingen vei – ingen hjelp. Da ropte de igjen til Herren!

Han førte dem ut av mørke og dødsskygge, og hugg ned jernbommene. Igjen fødtes lovprisning til Gud for hans mektige frelse!

Det ble mer dårskap. De fulgte igjen sin lyst til synd og misgjerninger. Seiersgleden forsvant. De fikk vemmelse for overfloden. Livshåpet svant for hjem og folk. Håpløsheten hersket, men da ropte de igjen til Herren. Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.

Herlige frelsesopplevelse! Liv av døde, frimodigheten vokser, og det blir glød over vitnesbyrdet. Det har vi også opplevet.

De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn. Det var da de gjennomlevde dødens skygge, at dette vitnesbyrdet fødtes (v. 21).

Det ble stormvind og bølger som druknet alt håp og egne beregninger. Da ropte de igjen til Herren. Gud lot stormen bli stille, og bølgene la seg. Gud lot dem nå havnen, det målet de ønsket seg. De fikk landet de søkte. Overskriften til dette kapittel sier: Deres fiender er gått til grunne, de selv velsignet med de rikeste velsignelser, til glede for de rettferdige og til ydmykelse for alle ugudelige. Gud forvandlet ørkenen til en vannrik sjø, et tørt land til overflod med fruktbarhet og vinhager.

Et ydmyket og nedtrampet folk fikk oppreisning etter at de selv hadde ydmyket seg, de ble sterke og kunne bo trygt.

Gud vinner alltid den endelige seier.

Kommentarer