Jes 1,18-20
«Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull,» v 18.
Det er et sterkt bilde. Når selve synden skal fargelegges, brukes rødt. Blodet som står for livet, er rødt. Og synd er dypest sett å ta liv, ødelegge og drepe andres livslykke ved å hevde seg selv på andres bekostning.
Nettopp det er anklagen i Jesaja-bokens første kapittel. Gudstjenesten deres er verdiløs, fordi «hendene deres er fulle av blod». Gud «tåler ikke ondskap og høytid sammen», v 13. Å holde gudstjeneste og samtidig være på kollisjonskurs med Gud går ikke verken for israelsfolket eller for oss.
Men er ikke nettopp en rett gudstjeneste stedet for oppgjør? «Kom, la oss gjøre opp vår sak!» 1,18. Det er gudstjenestens kall til oss i møte med Gud. Her kan rødt bli hvitt. Og hvitt er syndfrihetens og renhetens farge. Hvitt som snø, hvitt som ull, hvitt som lyset fra hans klær på forklarelsens fjell, hvitt som skaren for Guds trone. Der jeg slutte å tviholde på min synd, og i stedet strekker armene mot ham som har tilgivelsens ord, og kraft til å rense og gjøre helt ren, skjer det! Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd, 1 Joh 1,7.
Kommentarer
Legg inn en kommentar