«For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus,» Galaterne 3,26.
Tenk, så stort å få være et Guds barn! «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss at vi får kalles Guds barn,» skriver apostelen Johannes. «Og det er vi,» tilføyer han, 1. Joh. 3,1. I neste vers skriver han at det ennå ikke er åpenbart hva vi skal bli. Og det er sikkert. Men det å være et Guds barn, i dag, innebærer så mye som enhver kristen har grunn til å glede seg over i aller høyeste grad.
Gud, himmelens og jordens skaper, er en vi ikke behøver å være redd, men en som har omsorg for oss, og det i langt større grad enn den omsorg vi foreldre har for våre barn. Han er en vi trygt kan gå til med våre bekymringer og våre bønner.
Men å bli et Guds barn, hvordan går det til? Det blir en ikke ved hjelp av å holde Moseloven eller ved å gjøre gode gjerninger. Nei, gode gjerninger det gjør en fordi en er blitt et Guds barn, og ikke for å bli det. Riktignok er det ikke likegyldig hvordan vi kristne lever. Men å være god og vise godhet mot våre medmennesker er noe Gud har lovt å skape i oss ved Den Hellige Ånd. Han har lovt å gi sine barn av sin egen Ånd, av sitt eget sinnelag.
Men hvordan blir vi da Guds barn? Jo, det skjer ved at vi blir født på ny. Og det er noe vi opplever når vi tar imot syndenes forlatelse, d.v.s. når hver enkelt av oss tror at Jesus er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, og at vår straff ble lagt på ham. Da skjer det store under. Det er i kraft av troen på Kristus Jesus og hans soningsdød for oss at vi blir Guds barn, og fortsatt kan regne oss som Guds barn. Hvilket under! Og tenk at dette gjelder alle mennesker, også meg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar