«For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre,» Jesaja 44,3.
Profeten Jesaja levde i en forfallstid i Israels historie. Han fikk bære fram refsende, men også trøstende budskap til sitt folk.
De ble advart mot å gjøre som hedningene, som dyrket avguder, med de alvorlige følger det hadde. Fordi de hadde forlatt Herren sin Gud, ville himmelen bli lukket og regnet bli holdt tilbake, og da ville deres land bli til en ørken. Men om de ville vende seg til Herren og gå på hans veier, skulle han sende regn i rett tid, og deres land skulle bli fruktbart igjen.
Vann er noe av det viktigste vi har i naturen. Menneskers og dyrs og planters liv er avhengig av vann. Tre fjerdedeler av jordens overflate består av vann, og 70% av alt levende består av vann. Vi kan som mennesker klare oss i mange uker uten mat, men ikke mange dager uten vann.
I den åndelige verden kan det i vårt gudsliv bli tørketider om vi forsømmer å ta til oss av Guds ord, som er vår åndelige føde, og å drikke av det levende vann, som er Guds Ånd.
Tørsten etter Gud, som er nedlagt i oss mennesker, er det mange som forsøker å tilfredsstille ved å drikke av verdens sprukne brønner, og de blir skuffet.
Jesus sto en gang på tempelplassen og ropte ut: Den som tørster, la han komme til meg og drikke. Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.
Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.
Når vi tror evangeliet, ordet om korset, og våre synder er tilgitt og renset bort i hans blod, har vi frimodighet til å be. Vi kan drikke av Den Hellige Ånd, og vårt gudsliv blir fruktbart. Vi blir til velsignelse for våre medmennesker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar