«Så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned.»
2 Mos. 17,12.
Moses sto på berget og ba mens Josva kjempet mot Amalek på sletten. Så lenge Mose hender var rakt opp mot himmelen i bønn seiret Israel. Det skulle utholdenhet til like til solen gikk ned. Men Moses sto på sin post. – Den som kjemper på sletten, er avhengig av den som ber på berget. Det forteller litt om forbønnens hemmelighet.
Men forbønn krever utholdenhet. Forbønn er ikke øyeblikkets sak. Den er ofte en kamp til solen går ned.
Forbønn er usynlig kraft som overføres til en annen. Avstanden spiller ingen rolle. Ingen andre så Mose hender på berget enn Gud. Avstanden mellom sletten og berget var ikke så rent liten. Men kraften var den samme for det.
Da Amalek rettet sine angrep mot Josva og hans menn, så de ikke den usynlige hær som sto imellom.
Visste du hvilken velsignelse og kraft du ber ned over andre gjennom din forbønn, ville du bli takknemlig og glad. Da ville du heller ikke gå trett, men stå på din post til solen går ned.
Kommentarer
Legg inn en kommentar