I Jesu fotspor

Av Olav Toft

«For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor» (1 Pet 2,21).

Vandringen i Jesu fotspor er ikke bare lett. Han lover ikke gull og ære i verden, men motstand og vanære fra dem som ikke forstår seg på Guds rikes hemmeligheter. Dette forberedte han sine disipler på, og da ville det vise seg hvor villige de var til å følge han etter på hans premisser.

Vi som har sagt ja til kallet i Jesu fotspor, er vi villige til å ta den fulle konsekvens av det han kaller oss til? Her bør et ja være et ja, og et nei et nei!

Vi trenger fornyelse i vårt kall til tjenesten i Guds rike. For høsten er stor, og arbeiderne få. Jesu fotspor peker på veien for oss ut i aktiv tjeneste for vår neste. Og Jesus har gått foran og staket ut veien som vi skal vandre.

Hvor han sitt fotspor lot, der setter jeg min fot.

Dagens ord viser oss også hemmeligheten med å følge etter Jesus. Vi kan lett tenke at det kommer an på en rett innstilling og en kraftanstrengelse fra vår side. Men saken er en helt annen.

Legg merke til hvordan bibelverset begynner: Kristus led for dere. Å følge Jesus i verden har sin grunn i livssamfunnet med ham som er vår Frelser. Ingen kan følge ham av egne krefter. Men den som har fått se hva Kristi soningsverk betyr, at han er den eneste vi kan sette vår lit til i liv og død, og har blitt ledet til tro på ham, for ham blir det å leve i samfunn med Jesus det viktigste av alt.

Dessuten betyr vandringen i følge med Jesus at det ikke er vi selv som bestemmer og forbereder veien. Vi skal få vandre i det som Gud har lagt ferdig for oss.

Kommentarer