«Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig.» Luk. 6,36.
Det er så vanskelig å være barmhjertig. Det er mye lettere å dømme. Vår gamle natur elsker å kritisere. Vi opplever det daglig. Vårt skarpe øye følger menneskenes bevegelser og feller dommen over dem. Alle de andre har så mange feil. De er egoistiske. De er forfengelige. De er arrogante. Selvsagt finnes det mennesker som den slags karakteristikk passer på. Men som regel blir kritikken overdrevet. Det hele kan bero på misforståelser eller vrangvilje fra vår side. Så blir det slått så mange sår som det tar lang tid å lege, og før vi vet ord av det, er hjertet vårt blitt forvandlet til en fordervelsens sump som forpester både oss selv og andre.
Jesus visste om dette, fordi han kjente menneskenaturen. Derfor advarer han og ber oss om å vise barmhjertighet. Men han stanser ikke der. Han visste at det bare ville bli gode forsetter fra vår side. Derfor viser han straks til kraftkilden: «likesom eders Fader er barmhjertig». Ingen som virkelig har opplevet vår Himmelske Fars nåde og barmhjertighet vil senere kunne fortsette å dømme sin neste. For han er selv blitt dømt av Guds absolutte krav, som Jesus stiller skarpere enn noen annen. Ved sitt rene liv og sin fortolkning av Guds krav kjører han dolken inn i hjertet på oss og viser at vi i Guds øyne er lovbrytere alle. Begjæret i tankelivet er jevngodt med hor. Den uberettigede vrede med mord. Overfor slike krav blir vi stående med lukket munn og må innrømme at Gud har rett til å dømme oss skyldige.
Det er bare en vei ut av dette: tolderens. Veien om Golgata kors, veien om Guds nåde og barmhjertighet. Ingen som har gått den vil kunne glemme opplevelsen ved korset, da han fikk se den rettferdige dø i lovbryternes sted, nettopp fordi han selv var en lovbryter. Og ingen som daglig får oppleve syndenes forlatelse, vil for alvor kunne fortsette å være ubarmhjertig mot sin bror. Han får så mer enn nok med seg selv. «Når Gud kunne vise barmhjertighet mot meg, skulle han da ikke kunne gjøre det samme mot min neste? Det kunne vel hende at mine feil og mine synder var like stygge som hans? Og hva er da jeg at jeg skulle dømme?» Slik blir tonen. Derfor, inn til korset og Guds barmhjertighet, og du lærer å vise andre barmhjertighet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar