«Herren skal telle når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der,» Salme 87,6.
Iblant må det revisjon til i menighetsprotokollen. Det kan være vanskelig å holde nøyaktig rede på alle medlemmer, og når store revisjoner foretas, er det som regel dessverre en del navn som faller ut.
Men selv om vi holder god orden i papirene, blir det ikke våre protokoller som legges til grunn ved oppropet i den evige verden. Gud har sin egen protokoll, og den kan nok se annerledes ut enn vår.
For det første er det ingen spesiell rubrikk for døde. Guds menighet er nemlig slik innrettet at ikke engang dødsrikets porter får overhånd over den. De levende fortsetter å leve, også etter at de går inn i den legemlige død, og tilhørte de Guds menighet her, tilhører de også den triumferende menigheten der. Guds menighet på jorden og i himmelen er egentlig den samme.
Det er ingen spørsmålstegn vedrørende adresse i Guds protokoll. Han vet hvor vi alle bor til enhver tid. Han kjenner ikke bare postadressen, men vet hvor vi arbeider, hvem vi er sammen med, om vi er syke eller friske, svake eller sterke, og han registrerer det ikke bare som faktiske forhold, men er hos oss for å hjelpe.
Vi må også minne om at det går an å ha navnet i en menighetsprotokoll på jorden uten at man er oppskrevet i Guds store bok. Det er ingen evighetsforsikring å bli innskrevet med jordisk blekk og av jordiske hender. Men den som er oppskrevet i Guds bok og lever for ham, vil aldri bli strøket derfra. En slik er med i den skaren som mennesker umulig kan telle, men han som skiller det ene hodehåret fra det andre, vet nøyaktig tallet på den.
Kommentarer
Legg inn en kommentar