«I stillhet og tillit skal eders styrke være,» Esaias 30,15.
«Dersom dere holder dere rolige,» står det i det samme verset. Det er lettere sagt enn gjort å være stille og rolig i denne urolige og rastløse tid, men det må nok være mulig når Herren har sagt det i sitt ord. Han forlanger ikke det umulige av oss. Ja, men hvordan skal jeg komme til ro i mitt indre? spør du kanskje. Det er enda et viktig ord i denne teksten, og det er ordet tillit. Vårt tillitsforhold til Gud og hans ord er nok det avgjørende. Den som tror, haster ikke, sier den samme profet (28,16).
Å ha tillit til en person er det samme som å tro det han sier. Jesus sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» David sier i Salme 131,2: «Jeg har fått min sjel til å være stille og tie, som et avvent barn hos sin mor.» Hvilket vakkert bilde. Skjønne hvileplass ved Jesu hjerte. I Hebr. 6 står det om det håp som venter, det vi har som et anker for sjelen. Det skaper trygghet og ro når man er om bord i en båt, å vite at ankeret er kastet og har fått feste i grunnen. Det heter om ankeret, vårt håp, at det er trygt og fast og når innenfor forhenget. Mange urolige og hvileløse mennesker har fått oppleve denne stillhet ved å klynge seg til Guds ord.
Mennesker som er kommet i harmoni med Gud, er glade og lykkelige, og da kommer vi til det siste i vårt andaktsord, det som taler om styrke. Bibelen sier: Gleden i Herren er vår styrke. I livets mange påkjenninger trenger man både stillhet, tillit og styrke.
Kommentarer
Legg inn en kommentar