«Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, blir selv lesket,» Ordspråkene 11,25.
I dette vers møter vi Bibelens enkle vei til et liv i Guds velsignelse. Det er godt hver dag å høre: «Herren velsigne deg og bevare deg.» Men det er ikke Guds tanke at våre liv skal være som stillestående vannpytter som bare tar imot og aldri gir ut. Jesus sa: «Den som tror på meg, av hans liv skal det rinne strømmer av levende vann,» Joh. 7,38.
La oss med ettertanke lese verset en gang til: «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, blir selv lesket.» Dette høres svært så enkelt ut, men er dog en skjult hemmelighet for mange. Deres liv vitner ikke om velsignelse og vederkvegelse, men om selvopptatthet. De ønsker Guds velsignelse. De ber, men får den ikke, fordi de ber ille, for å øde den i sine lyster, Jak. 4,3.
Er en selvopptatt og egosentrisk, har en det vondt selv – og innbiller seg selv at det er omgivelsene som har skylden. Men sannheten er at den selvopptatte mangler noe vesentlig av Guds frelse. Det gamle menneske skal en ikke pleie, kjele og synes synd på. Det skal korsfestes med Kristus og dø med ham og begraves med ham ved dåpen til døden. Da får sjelen den indre, vidunderlige hvilen i Gud, uansett hva omgivelsene byr på av skiftende tider og kår. Er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham, Rom. 6,8. Og det er et meningsfylt liv, et liv i plan med Guds vilje.
Må Gud hjelpe oss å erkjenne sannheten og få oppleve at demningene i våre liv sprenges, så det blir fritt løp for de levende vannstrømmer gjennom oss.
Kommentarer
Legg inn en kommentar