«I tro døde alle disse.» Hebr. 11,13.
Legg merke til gravskriften over alle disse hellige som sovnet inn før Frelserens komme! Det har ikke noe å si hvordan de ellers døde, om det var på grunn av alderdom, sykdom eller vold. Det som er felles for dem alle, er det beste som kan bli sagt om dem: «I tro døde alle disse». I tro levde de. Troen var deres trøst, deres veiviser, deres motiv og deres støtte. I tro døde de også. De endte sin livssang med den samme vakre tonen som de hadde holdt livet igjennom. Det var ikke seg selv og sitt eget de stolte på i døden. De vek ikke av fra den veien de hadde slått inn på da de tok imot Gud. De holdt seg på troens vei helt til slutt. Troen er like dyrebar å dø på som å leve på.
Dette at de døde i tro, hadde en bestemt tilknytning til fortiden. De trodde de løfter som var blitt gitt for lenge siden, og de stolte på at deres synder var utslettet ved Guds miskunnhet. Dette at de døde i tro, hadde også med nåtiden å gjøre. De visste at de var Guds barn, de gledet seg over hans kjærlighet, og de hvilte i hans trofasthet. Det peker også inn i fremtiden. De sovnet inn i full forvissning om at Mesias ville komme og at de selv skulle stå opp av gravene og se ham. For dem var dødens smerter bare fødselsveer på terskelen inn til en bedre tilværelse.
Fatt mot, min sjel. – Av nåde får også du gå troens vei. Ofte synes du veien kan være tung og slitsom. Slik har det også vært for de beste og mest lysende Guds barn. Troen var den bane disse lysende stjerner beveget seg i mens de skinte her, og du kan prise deg lykkelig at den banen også er din. Se igjen på Jesus i dag, han som er troens opphavsmann og fullender, og takk ham for at han har gitt deg den samme dyrebare tro som de sjeler som alt har nådd herliggjørelsen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar