Vær alltid glade. 1 Tess. 5,16.
Vi vil også i dag stanse ved apostelens formaning om alltid å være glade. Vi kan visstnok verken tvinges eller befales til å være glade, men hva vi kan, det er å drikke av de kilder som skaper glede.
I Filippenserbrevets fjerde kapitel nevner Paulus en annen gledeskilde: trygghet. Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.
Om vi hadde et slikt tilbud fra en millionær, eller la meg heller si fra kongen: Vær ikke bekymret; bare fortell meg hva du trenger, jeg skal sørge for deg hele ditt liv! Jeg undres om vi ikke ble glade. Tenk, kongen har påtatt seg å sørge for meg! Ja vel – – men når Gud den allmektige sier det samme, hva da? Han er vel mindre å stole på enn kongen, mindre formuende?
Paulus var alltid glad fordi han trodde på Herren. Tror ikke du? Kast all deres sorg på ham, for han har omsorg for dere. Prøv nå å tro. Simpelthen å tro Gud. Er ikke bekymringene den orm som suger ut din kraft og røver deg ditt glade sinn? Tro Gud, og denne orm dør av seg selv. Gi deg ikke før det skjer. «Kast» deres sorg, sier Peter. Ja, den må kastes – kastes helt bort. Og ta den ikke igjen. La den ligge hos Gud, og så holder gleden, den varige glede, sitt inntog i ditt hjerte.
Vår himmelske far! Takk at vi skal få kaste all vår sorg på deg. Hjelp oss nå også å gjøre det, så gleden kan bo stadig i vårt hjerte.
Kommentarer
Legg inn en kommentar