Vi skal bli ham like

Av C. O. Rosenius

Det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like. For vi skal se ham som han er. 1. Joh. 3,2.

Johannes sier at vi skal bli Gud lik når vi ser ham som han er. Apostelen antyder at det å se Gud skal ha den virkning på oss at «vi skal bli ham like», som om den herlighet som stråler fra Gud, skal gi gjenskinn i våre personer. Ja, allerede ansiktet til Moses skinte da han stod overfor Gud på Sinai. Og når vi ser Gud i troen og Ånden, blir vi allerede her «forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet». Da må sannelig hans bilde prege seg inn i oss på en annen og mer fullkommen måte enn her, når vi ser ham ansikt til ansikt.

Men måten vi blir ham lik på, kjenner Gud alene. Så meget er dog sikkert at han da skal gjenopprette det bilde av seg selv som han skapte oss i og som vi mistet i syndefallet. Skriften sier uttrykkelig: «Likesom vi har båret den jordiskes bilde (Adams), så skal vi og bære den himmelskes bilde.»

Vårt hjerte skal ikke da være en uuttømmelig kilde av synd og kval. Nei, Kristi hellighet og kjærlighet skal bo i oss. Vår forstand skal ikke da mer være innhyllet av mørket fra den falne natur. Den skal være fylt med lys av Guds eget lys.

Vår samvittighet skal ikke lenger ha denne ufreden, redselen og anklagen i seg. Alt det plaget oss her. Nei, da skal samvittigheten ha full fred i Guds kjærlighet og den skal føle den hellighet som vi da er fylt med. Da skal vi aldri mer synde mot vår Gud. Da skal vi aldri mer klage: «Jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Nei, da skal vi være så fullkommen gode, fromme og hellige som vi har ønsket å være, ja – enda meget mer enn vi her var i stand til å ønske.

Vårt legeme skal ikke mer være plaget av ondt begjær, eller av sykdom og svakhet. Det skal alltid være rent, friskt og sterkt. For det skal være «likedannet med Kristi herlighets legeme». Herren sier: «De rettferdige skal skinne som solen i sin Fars rike.»

Vi skal «bli ham like», fordi Guds egen fullkommenhet skal avspeile seg i oss. Vi skal igjen ha de egenskaper som hører med til Guds bilde. Og det var de egenskaper som Gud skapte oss med. Dette og meget mer hører med til at vi skal være lik den hellige og salige Gud.

Skriften sier særskilt at vi skal bli Gud lik i kjærlighet. Gud er jo framfor alt kjærlighet. Derfor sier også Johannes: «Gud er kjærlighet.» Men blir vi Gud lik i kjærlighet, da må vel også vår salighet for en stor del bestå i dette at vi gleder oss over å se at den utallige skaren av frelste sjeler får eie den samme æren, saligheten og tryggheten som vi selv. Hva det vil bety å oppleve gleden over å se så mange salige sjeler, kan en troende få en forestilling om når han tenker på hva det var for oss her nede, når vi her fikk se at Guds nåde fikk makt over sjelene.

Tenk da, når vi i Guds paradis skal se ut over den utallige skare av frelste mennesker. Alle har de før kjempet mot synd, farer og angst. Men nå er de salige og trygge i Guds hvile. Da skal den ene gjøre den andre glad. For alle har jo de samme erfaringer både om sin egen store synd og om Guds store barmhjertighet, langmodighet og trofasthet. Nå skal vi på fullkommen måte huske og forstå alle beviser på Guds hjelp og langmodighet som vi opplevde her i tiden. Og nå skal vi forstå Guds måte å føre vårt liv på.

Ja sannelig, alt dette skal fylle hjertene våre med en usigelig salighet!

Skriften sier at vi da ikke skal kunne prise Gud i stillhet, men vi skal «rope med høy røst»: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!»

Når vi så tenker tilbake på livet her nede og på den salighet vi har fått, så må vi utbryte: Er dette den arven som kostet Jesu Kristi blod! Velsignede løsepenge og velsignede kjærlighet! Er dette troens mål? Er dette den herligheten som Skriften talte om? Er dette resultatet av all ydmykelse, av alle bønner og av all min kamp? Da betyr alle vanskeligheter lite mot det som jeg har vunnet.

«Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.»