«Også det du nå ber om, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.» 2 Mos 33,17
Det er Gud selv som taler til sin tjener Moses. Det var et særlig fortrolig samfunn mellom Gud Herren og tjeneren, lederen og mellommannen Moses. Moses var her i inderlig forbønn for sitt folk, Israel.
På veien mot løfteslandet hadde de syndet stort ved å støpe en gullkalv, som de ville utrope til sin gud. Nå ville ikke Gud gå med dem på den videre ferd (vers 3), men lovte å sende en engel foran dem. Men Moses våget ikke å dra videre uten vissheten om at Gud selv ville gå med. Det er heller ikke noe som betyr mer for oss enn vissheten om at vi har Gud med oss i vår gjerning og vandring gjennom livet. Moses' bønn ble besvart: «Mitt åsyn skal gå med» (vers 14). Det vil si Herren selv!
En nådefull Gud tilgav folkets frafall og svarte på sin tjeners forbønn. «Du har funnet nåde for mine øyne.» Forbederen og mellommannen Moses stod for Guds åsyn og fant nåde, ikke bare for sin egen del, men på vegne av hele Israels folk. Da Moses endog bad om et tegn på at Gud ville gå med, fikk han det også. Han bad om å få se Guds herlighet, og han fikk det – av bare nåde.
Vår forbeder og mellommann er Jesus Kristus. Han som har makt til å frelse, er også mektig til å bevare. Han som har begynt den gode gjerning, vil også fullføre den. «Derfor kan han fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem» (Hebr. 7,25).
Frykt derfor ikke, du som ved nederlag og fall ikke makter å tro at han går med deg lenger. Han hører din bønn om tilgivelse. Fatt mot! Reis deg, og gå videre mot målet. Jesus Kristus er i forbønn for deg, i dag, og han blir bønnhørt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar