«Eder er i dag en frelser født, som er Kristus, Herren i Davids stad,» Luk. 2,11.
Jul og glede hører sammen, og mye gjøres for at vi skal kunne glede oss denne høytiden. Ikke alle drikker av de samme gledeskildene, og ikke alle finner særlig grunn til å være glade heller, selv om både kalenderen, julesangene og all verdens julehilsener sier det. Den virkelige julegleden har ikke noe med feiringen å gjøre. Den er konstant hele året. Det er gleden over at frelseren er født.
En oppfordring til å være glad kan i de fleste tilfeller synes malplassert, men ikke her. Gled dere! kan det gjerne sies til dem som har fått en frelser.
Evangeliet om Jesu komme til denne verden preges av glede og fred. Når Guds Sønn trer inn i verden, er det ikke under spesiell oppmerksomhet fra menneskers side. Det skjer ikke med fanfarer og offentlig flagging. Folk var egentlig ikke klar over det som skjedde.
Men Guds engler var i aksjon den natten Jesus ble født. De talte til fattige hyrder på Betlehems marker. Stjernene har aldri skint klarere enn den natten. Den vakre beretningen om engler og hyrder, om vismenn og en stjerne, har vel for de fleste fått et romantisk skjær over seg. Dessverre kan det bli noe av det samme når det gjelder han som er midtpunktet i beretningen. Det blir en gammel historie, vakker og gripende, men ikke noe mer.
Men det gamle budskapet som ble forkynt denne natten har noe mer i seg enn romantikk og vakker stemning. Det er et budskap om frelse. Alle som i tro tar imot det, opplever noe underlig. De får erfare at Jesus fødtes ikke bare den natten i Betlehem, men han fødes på nytt i deres liv som tror på ham. Budskapet gir glede og harmoni, og det er noe som alle i vår verden trenger.
Kommentarer
Legg inn en kommentar