«Kast all eders sorg på Ham, for Han har omsorg for eder.» 1. Pet. 5,7.
Jeg kjenner et gammelt ordtak som sier: Dagen i går er forbi, morgendagen kjenner ingen, i dag hjelper Herren.
Dagen i går er forbi. – På denne årets siste dag er nok det den første tanken som kommer for oss: Dagen i går er forbi. Året er gått, og det vender ikke tilbake. Det som har skjedd i dette året, skal nok sette spor som peker fremover. Men det som er gjort, kan ikke gjøres om igjen. Det står der, enten til glede eller sorg for meg når jeg tenker på det. Til skam eller ære.
Dagen i går er forbi. Og av alle årets dager skal mitt livs fasit oppgjøres. Hvordan har jeg så brukt dem? Hva har jeg gjort med min tid? Det var en lege som nylig sa til meg: Det er en ting vi ikke tør tenke på når vi taler om tyveri. Og det er tiden som vi stjeler fra andre. Den er jo det kostbareste av alt. Tidsfordriv er det simpleste ordet i det norske sprog. Tiden er ikke til for å fordrives, eller som man sier, for å slåes ihjel. Det å slå tiden ihjel er mord på ens eget liv.
Dagen i går er forbi. Året er snart ute. Vi fikk så meget av gaver fra Gud. Vi fikk så mange gylne sjanser til å gjøre vel mot hverandre, til å spre lys og liv og glede. Men hvordan har vi nyttet dem? Og Han som lar dette spørsmål komme frem for oss, er den Gud som ga oss livet. Ga oss årets dager og timer som en kapital for at den skulle bære renter ved oss.
Morgendagen kjenner ingen. Nei, hva skjuler det for oss det året vi nå går inn i? Ingen vet det uten Gud. Er det liv som ligger foran oss med nye oppgaver for hver dag, eller er det en av disse dagene som skal bli min siste her nede? Og videre: Vil det si at jeg helt og holdent lever på det uvisse, og derfor må kjenne utryggheten som en plage jeg aldri blir kvitt? Eller kanskje gjør jeg som den rike bonde og sier til meg selv: Et, drikk og vær glad, for i morgen dør vi.
Morgendagen kjenner ingen. Nei, men vi vet at en av disse dagene blir vår siste. Og deretter kommer døden og dommen, slik som Guds ord taler om. Du er ikke selv herre over din fremtid, men denne din fremtid ligger i Herrens hånd. Han vet det. Han kjenner den og kaller deg i dag til å gå den vei som fører til livet. Morgendagen ligger i mørke, men når lyset fra Gud kommer inn over et menneskes liv, da er det som morgendemringen bryter frem.
Dagen i går er forbi, morgendagen kjenner ingen, men i dag hjelper Herren. Så er det det som er hovedsaken for oss. Gud sitter ikke ved veis ende og venter på at vi skal komme frem. Gud selv er med oss på veien. Det er det denne årets siste dag vil stille oss overfor som det glade budskap fra Gud. Gud er her, og Jesus har sagt oss at Han vil være med oss alle dager inntil verdens ende. Han som har hjulpet hitinntil, Han hjelper nok heretter. Han alltid kun det beste vil, og Han har allmakts krefter.
Derfor kan vi så trygt ta til oss formaningen fra 1. Peters brev: Kast all eders sorg på Ham, for Han har omsorg for eder. Om alle andre svikter, så svikter ikke Gud. Han er den første og den siste. Og alle våre tider er i Guds hånd. Amen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar