Jes 61,1-4
«Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren, en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud, jeg skal trøste alle som sørger,» v 2.
Adventstiden innleder et nytt kirkeår. Det er rett og riktig at året starter med forventningen om ham som skal komme, Frelseren. Det er den grunnleggende begivenhet som for alltid har satt skille i tiden. Årene regner vi i antall etter Kristi fødsel.
Teksten henter fram gamle løfter om et nådens år. De er talt til et folk i fangenskap: Israels folk er ført bort fra sin by og sitt land, til trellekår i Babylon. Men løftet lyder fra profetens munn: Det skal komme en ny tid, en frelsestid for Guds folk, et nytt nådens år. «Jeg skal gi de sørgende i Sion hodepynt i stedet for aske, gledesolje for sørgedrakt og lovsang istedenfor motløshet,» v 3.
Gud holdt sitt løfte den gang. Det gjør han fortsatt. Det nye kirkeåret er et Herrens år, Annus Domini. Det er et år med gjengjeld og straff fra Gud, over all synd og ondskap. Men også et nådens år. Et år for lovsang, ikke for motløshet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar