«Han skal ikke frykte for noen ond tidende.» Sal. 112,7.
Min venn, dersom du tror på Kristus, har du ingen grunn til å frykte for onde tidender. Hvis du nærer en slik frykt, da er du jo ikke annerledes enn andre mennesker. De andre har ikke din Gud å ta sin tilflukt til. De har aldri prøvet hans trofasthet slik som du, så det er helt naturlig at de lar seg skremme og kommer i panikk. Men du bekjenner jo at du er en kristen, en som er født på nytt, og ditt hjerte skulle være vendt mot det som er der oppe og ikke til det som er på jorden. Når du lar deg skremme av det som skjer her nede, hvor er så den nåde som du sier du har mottatt? Hvor er den verdighet og ro som skulle prege din nye natur?
Og videre, hvis du lar deg skremme som andre mennesker, kommer du snart til å synke som dem. Når den ugudelige får høre onde tidender, gjør han opprør mot Gud. Han knurrer og sier at Gud er urettferdig. Skal du begå en slik synd? Tør du sette deg opp mot Gud på den måten?
Dessuten vil den ugudelige ofte gripe til gale midler for å redde seg ut av vanskene. Det kommer også du til å gjøre hvis du lar deg skremme av de truende skyer. Stol heller på Gud og vent tålmodig på ham. Det klokeste du kan gjøre, er å følge Mose eksempel da han sto ved Det røde hav. Han sa: «Stå her og se Guds frelse.»
Hvis du blir grepet av frykt når du hører onde tidender, vil du ikke være i stand til å møte situasjonen med den ro og fatning som setter deg i stand til å overvinne vanskene. Hvordan kan du forherlige Gud når du opptrer som en kujon? Mange av martyrene priste Gud mens de sto på bålet, men din tvil og vantro vil bare bringe ham skam.
Så fatt mot og stol på din Gud, som aldri bryter sitt løfte. «Eders hjerte forferdes ikke, og vær ikke redde!»
Kommentarer
Legg inn en kommentar