Vil du?

Av Øivind Fragell

«Vil du bli frisk?» Johannes 5,6.

Et av de merkeligste spørsmål Jesus har stilt et menneske, er spørsmålet han stilte den syke ved Betesdadammen. «Vil du bli frisk?»

I og for seg er det jo ikke noe merkelig og uvanlig å spørre om en vil en ting. Men i dette tilfelle er det merkelig, da spørsmålet synes overflødig. Saken er den at intet må ansees mer selvfølgelig enn at vedkommende ville bli frisk.

Og nettopp fordi vi regner det så selvfølgelig at vi vil – er det at vi kan ha behov for en selvransakelse i denne forbindelse.

Hvor ofte blir det ikke i vitnesbyrd og sang – ja, til og med i bønn, gitt sterke uttrykk for at man vil. Selvfølgelig vil man oppleve Åndens dåp, frigjørelse, et dypere liv, osv. Men ofte blir det at en går der på samme stadium år etter år – og fremdeles snakker om at en gjerne vil.

Men dersom det var sant at en ville, mon tro om en ikke da oppnådde noe mer? Kanskje en ærlig undersøkelse ville bringe for dagen at en egentlig ikke vil.

Når det gjelder de som ble innbudt til nattverden, heter det at de begynte alle som én å unnskylde seg. Det er som om de ville si: «Selvfølgelig ville vi gjerne motta innbydelsen og komme – men dessverre...» Men egentlig så ville de ikke. Det de hver for seg unnskyldte seg med, var i dypeste forstand ingen unnskyldning.

Det er merkelig med det en virkelig vil – det gjør en alt for å oppnå.

For Sakkeus' vedkommende må vi kunne si at han ville se Jesus. Beretningen sier at han søkte å få se. Han søkte – fordi han ville, og det en vil, det søker en. Hadde ikke Sakkeus villet, hadde han ikke vært så ivrig og sikkert latt hindringen stanse seg. Men det gjaldt noe for ham. Uttrykk som at han sprang i forveien og at han skyndte seg ned av treet, sier ikke så lite. Den gudvirkede viljen fører inn i herlige opplevelser. Tenk hvilken anledning Jesus gir uttrykk for når han sier:

«Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene og stener dem som er sendt til deg! Hvor ofte jeg ville samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger. Og I ville ikke.» Deres ulykke var at de ikke ville. Er det din?

Kommentarer