«Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden,» Efeserne 5,18.
For Guds barn er det tusener av farer som vil bli til vår ødeleggelse hvis vi ikke følger Skriftens ord. Det er for oss som for Israel, at velsignelsen og forbannelsen er presentert oss. Det ble appellert til vår vilje da vi stod på omvendelsens vei, og Gud fortsetter å appellere til vår vilje når det gjelder vårt åndelige livs utvikling. I Kristus har vi muligheter til å oppleve den åndelige velsignelsen i rikt mål.
Paulus taler om kjødets og Åndens linje. Den første advares det imot, ettersom den fører til fordervelse og utelukker velsignelsen i Kristus. Det er meningen at vi skal forstå hva Guds vilje er, og den er blant annet at vi skal fylles av Ånden. En av de store hindringene for et åndsfylt liv er selvlivet. Den som har gjort meg mest ondt, er meg selv...
Det er ikke nok bare å se seg selv, hvis det ikke er erkjennelse og ønske om å avstå fra selvlivet. Det at Kristus er vårt liv, er ikke et begrep, en teori, det må bli virkelighet at han er vårt liv. Den som fylles av Åndens liv, kjenner barnekårets velsignelse. Da taler man til hverandre «med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren» i hjertet. Takknemlighet til Gud for alle ting blir en naturlig frukt av dette.
Vi trenger ikke fattige erstatninger i form av fine former og stive linjer, men et åndsfylt liv i Kristus!