«Men Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur.» 1 Mos 16,7
Vi møter en kvinne på flukt. Hagar, Sarais trellkvinne og Abrams medhustru, flyktet ut i ørkenen da hun oppdaget at hun var blitt med barn. Det at Herren så henne og sendte en engel til vannkilden i ørkenen, ble hennes redning. Fordi Gud så til henne, gav hun ham navnet «Du er Gud, den som ser» (vers 13).
Livet er ikke alltid like enkelt for oss mennesker. Noen ganger er vi på høydene, andre ganger i dypet. Enkelte ganger kan livet til og med oppleves som en ørkenvandring. Sykdom, sorg, motgang og prøvelser kan gjøre livet tungt å leve.
Men plutselig, midt i livets ørkenvandring, oppdager man en kilde. En kilde til trøst, styrke og vederkvegelse. Fremdeles er det kilder i ørkenen. Bibelen taler om skatter som er skjult på lønnlige steder og om tåredalen, som kan forvandles til en kildevang. Herren Jesus Kristus er ikke bare nær oss når vi er på forklarelsens herlige berg, han er også nær når vi er lengst nede og i ferd med å gi opp. Da blir prøvelsen til velsignelse, fordi vi finner en kilde i ørkenen.
Det er Herren selv som er kilden. «Hos deg er livets kilde» (Salme 36,10). Om noen tørster, han komme til meg og drikke, sa Jesus. Så talte han om at det vann han gir, blir en kilde i oss som veller fram til evig liv.
Vår frelser, Jesus Kristus, ble også ført ut i ørkenen. Der ble han fristet av djevelen. Ettersom han selv er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. Jesus vendte tilbake fra ørkenen i Åndens kraft. Også i fristelsens ørken er det en kilde. I møtet med fristeren hentet Jesus styrke fra Skriftens kilde og seiret.
Bibelen slutter med å skildre den nye himmel og den nye jord. Da er all ørkenvandring tilbakelagt. Den siste rest fra vår vandring, tårene, har Herren selv tørket bort. Grunnen til at vi er der, i Guds og Lammets nærhet, er de mange kilder vi fikk leske oss ved på vår vandring gjennom denne verdens ørken.
Kommentarer
Legg inn en kommentar