Da gikk disiplene til ham, og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under. Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han opp og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. Matt. 8,25-26.
Den som er overlatt til Jesus, blir aldri overlatt til seg selv. Om vi kommer ut for de verste stormer i livet, er vi aldri alene mot motgangen. For når Jesus er i båten, gjør han motgang til medgang.
En kvinne forteller i en bok fra sin barndom. Hun var 8-9 år og var med faren i båt ute på havet, da det blåste opp og bølgene begynte å slå inn over dem. Da hun så en stor bølge og trodde at den tok henne, holdt faren henne fast inn til seg og sa: «Vi er tre i båten, barn!» Og så fortalte han om Jesus som stillet stormen.
Bønnens vei til Jesus er ikke lang for den som har Jesus med på livsferden. Om troen ikke føler seg så trygg, så er han trygg, som vi tror på. Om troen kjenner seg både svak og redd, så er den redde tro nok når den går til Jesus. Som skapninger er vi undergitt skaperkreftene i naturen, men som Guds barn er vi i troen overlatt til ham som rår over det han har skapt.
Vind og bølger må adlyde Herren. I tillit til hans allmakt og kjærlighet får vi erfare at en liten tro på en stor Frelser, er stor nok til vår frelse.
Kommentarer
Legg inn en kommentar