«Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?» Dom 6,14
«Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne.» Slik begynner dette kapitlet. Deres avlinger ble ødelagt av fienden, og det ble nød i stedet for velsignelse. Som et utarmet folk ropte Israels barn til Gud.
Da var det at Gud kalte Gideon. Da han talte til ham, var det med ordene «Du djerve kjempe!» Gideon følte seg ikke verdig til et slikt vitnesbyrd. Men Herrens hilsen til ham lød: «Gå av sted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Det er ikke uvilje som iblant gjør oss motvillige til arbeid i Guds rike. Ofte er det følelsen av mangel på både det ene og det andre som gjør oss passive. «Så sterk som du er», ja slik lyder Herrens hilsen til Gideon.
Hanna sier i sin lovsang til Herren: «For ikke i egen kraft er mannen sterk» (1 Sam 2,9).
Vårt medarbeiderskap med Herren bygger på den kraft han gir. Utvikling og framgang har sammenheng med å ta i bruk det en allerede har. La deg bruke av Herren på det nivå du er. Da vil du få kraft etter det behov du har. Herren blir aldri noen noe skyldig. Han som kaller, er også den som utruster og gir kraft. Paulus sier det slik i 2. Kor 3,5-6: «Ikke så at vi av oss selv duger til å tenke ut noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, han som også gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»
Han som kaller, er også den som utruster og gir kraft. Vi skal ved hans nåde forvalte evangeliet. Noen skal ved vår lydighet mot Kristus oppleve evangeliets frigjørende kraft. De skal løses fra ham som bare vil stjele, myrde og ødelegge. Ved at vi går, så sterke som vi er, vil noen en dag oppleve himmelen. Så går vi da, så sterke som vi er, og legger vår svake, skjelvende hånd i hans sterke hånd. «Har jeg ikke sendt deg?»
Kommentarer
Legg inn en kommentar