5 Mos 8,7 og 11-18
«Når du kan spise deg mett ...» v 12.
Gud hadde ført folket sitt ut av Egypt. Han hadde fulgt dem på den farefulle reisen og ledet dem til landet de var blitt lovet.
Nå hadde de fått det godt. De hentet vann i brønner de ikke hadde gravd, og de høstet av åkrer de ikke hadde sådd. De spiste seg mette og bodde i fine hus. Og etter hvert var alt blitt en selvfølge.
Gud kjenner sine skapninger. Han vet hvor lett det er å glemme. Han vet hvor lett det er å bli opptatt av gavene og glemme den som gav.
Derfor gir han en påminnelse som er gyldig til alle tider: La deg ikke forlede til å tro at det er din egen kraft og dine egne sterke hender som har gitt deg det du eier. «Det er jeg som gir kraften til arbeidet, og det er jeg som gir deg livet,» sier Gud.
Om vi glemmer Gud og hans velsignelse, blir vi de fattigste av alle midt i all vår rikdom.
Kommentarer
Legg inn en kommentar