Vær velsignet og vær til velsignelse. 1 Mos. 12,2.
Kortere kan vel ikke et menneskes lykke skildres enn i disse ord til Abraham. Men disse ord gjelder ennå som målet for din og min lykke. Og det både fra Guds og vår side. Derom er vi enige. Hva er det så å være velsignet? Ja, å beskrive hva velsignelse er, faller likeså vanskelig som å beskrive hva kjærlighet er. Begge ting trosser enhver beskrivelse, overgår den. For de må oppleves.
Å være velsignet er å føle seg ledsaget og benådet av Gud og dermed viss på at min gjerning skal lykkes, at mitt liv skal fylles med forvissning av trygghet og glede. Som dikteren sier:
Der er en leder som med åpen panne
din båt vil lede gjennom tidens strøm,
han kjenner stedet hvor din båt skal lande,
se det er englen fra din barndoms drøm.
Men det som gjør viss på velsignelsen er kun en ting: at min overtredelse er forlatt, at min synd er skjult. Det var den som stengte. Men Herrens velsignelse gjør glad og rik og god. Ja – glad og rik og god. Det kan ikke feile. Men derav følger gleden ved å gi av sitt hjertes rikdom. For Gud gir ikke bare akkurat nok, men mer enn nok. Han gir nåde over nåde, mitt beger flyter over, en ødsel Gud har vi. – Så behøver jeg heller ikke spare, men strør av Guds velsignelse på min vei.
Ti kjærlighet forbliver
ti kjærlighet er Gud.
Så strø, mens våren driver
ditt liv for andre ut.