Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne. For de gjør sitt ansikt ukjennelig for at menneskene skal se at de faster. Sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, for at ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne deg. Matt. 6,16–18.
Kristen forsakelse har sin største verdi i det skjulte, sier Herren. Djevelen har intet imot at vi faster og forsaker, dersom han kan få forskjøvet det hele over på menneskeærens plan. Åndelig faste består ikke bare i å overvinne vår medfødte avhengighet av materielle ting, men like meget i seier over vår sykelige trang etter ytre ære. Derfor skal vi faste i lønndom som vi skal be i lønndom.
Jeremy Taylor sier: «Mennesker henger ut djevelens skilt for å bevise at en engel bor innenfor, d. e.: de går omkring med triste ansikter og ser forferdelige høytidelig ut for å bevise at de er hellige.» For at ikke djevelen skal få oss til å skilte med vår forsakelse og vårt gudsliv i det hele, kaller Herren oss til møte i lønnkammeret. Lukk din dør! Hverken faste eller bønn må bli opptreden for andre. Vår inntreden i lønndom for Herrens ansikt skal motvirke vår opptreden for menneskers ansikt.
Gud gir sine største gaver i det skjulte. Vil vi demonstrere åndelighet, har nettopp det uåndelige fått overtaket. Det er behagelig å gi en «anonym gave» når bare noen får vite om det. Det er deilig for vår kjødelige natur at andre kan se hvor mye vi ofrer for Guds sak, f. eks. i faste, tiende og bønn, men det gir ikke åndelig lønn. Det rikeste kristenliv er det skjulte liv med Kristus i Gud.