«Jeg renser deg i lidelsenes ovn.» Es. 48,10.
La dette være din trøst, du prøvede kristne: Gud sier: «Jeg renser deg i lidelsenes ovn.» Eller, som det står i en annen oversettelse: «Jeg har utvalgt deg i lidelsens ovn.» Dette ord kommer som et velsignet regn som legger en demper på lidelsenes ild. Det er som en asbestplate som varmen ikke kan trenge gjennom. La bare prøvelsen komme, Gud har utvalgt meg!
Fattigdom kan true ved min hyttes dør, men Gud er allerede der inne, og han har utvalgt meg. Sykdom kan holde sitt inntog, men jeg har balsam for mine sår – Gud har utvalgt meg. Hva jeg enn skal møte i denne tåredalen, så vet jeg at han har utvalgt meg.
Du troende, lengter du etter trøst, så hvil i dette ord: «Menneskesønnen er med deg i ildovnen.» I ditt lille kammer sitter en ved din side som du ikke har sett, men som din sjel elsker. Og når du kanskje ikke selv forstår det, så reder han ditt leie og glatter ut din hodepute midt i dine lidelser. Du er fattig, men i din beskjedne hytte er livets og herlighetens Herre gjest. Hans ønske er nettopp å gjeste slike fattige hjem. Din venn er deg nær. Du ser ham ikke, men du fornemmer trykket av hans velsignede hånd.
Kan du ikke høre hans stemme? Endog i dødsskyggens dal sier han: Frykt ikke, du kristne sjel, Jesus er med deg. Gjennom alle dine prøvelser er han din trøst og din frelse. Han skal ikke forlate en eneste av sine utvalgte. «Frykt ikke, for jeg er med deg!» er hans trøsterike ord til sin utvalgte i prøvelsens ildvogn. Derfor kan du si:
«Hvor som helst han leder, vil jeg følge ham!»
Kommentarer
Legg inn en kommentar