«Dere skinner blant dem som lys i verden...»
Filipperne 2,15.
Når vi leser hele dette verset, finner vi en mørk bakgrunn for dette lyset, nemlig et miljø som består av en vrang og fordervet slekt, eller som det også kan oversettes, en pervers og korrupt slekt. Vi lever i en verden som er både moralsk og intellektuelt i opprør mot Gud.
Guds ord betyr ikke så mye som moralsk rettesnor for mange mennesker i denne tiden.
I kunnskap er slekten i opprør mot Gud, og dette stemmer så godt med Romerbrevets første kapittel, hvor det står skrevet: «De ble dårlige i sine tanker.» Der begynte avsporingen. Derpå følger en fryktelig beskrivelse av fallet og forfallet. Vi leser videre at «de brydde seg ikke om å eie Gud i kunnskap, derfor overgav Gud dem til et sinn som intet duger...».
Blant disse, i denne verden som går sin egen vei, skal vi holde fast på Livets ord og skinne som lys i verden. Ingen må gjemme bort lyset sitt. Lyset er Guds ord og livet som vi lever i Guds lys. Dette er en oppfordring til troende i dag å våge å leve etter og følge Guds ord. Dette er ikke lenger en selvfølge for alle, men vi må på alvor be Gud om kraft til det i vår tid. Det er vanskelig for mange, og det blir sikkert ikke lettere i tiden framover. Det vil kreve en rakrygget holdning, og kamp på mange hold, men Gud vil gi kraft ved sin Ånd og ved Ordet.
«La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes,» leser vi i Romerne 12. Det å holde fram lyset, har en positiv side. Vi må aktivt bringe lys og hjelp og håp der hvor nøden er stor, i både åndelig og materiell nød. Evangeliet har kraft til å hjelpe mennesker i dag.
Jesus skulle være et «lys for folkene», og her må vi stå med i arbeidet og hjelpe mennesker både her i vårt eget land og i andre land, både åndelig og til kroppen.
Når vi leser hele dette verset, finner vi en mørk bakgrunn for dette lyset, nemlig et miljø som består av en vrang og fordervet slekt, eller som det også kan oversettes, en pervers og korrupt slekt. Vi lever i en verden som er både moralsk og intellektuelt i opprør mot Gud.
Guds ord betyr ikke så mye som moralsk rettesnor for mange mennesker i denne tiden.
I kunnskap er slekten i opprør mot Gud, og dette stemmer så godt med Romerbrevets første kapittel, hvor det står skrevet: «De ble dårlige i sine tanker.» Der begynte avsporingen. Derpå følger en fryktelig beskrivelse av fallet og forfallet. Vi leser videre at «de brydde seg ikke om å eie Gud i kunnskap, derfor overgav Gud dem til et sinn som intet duger...».
Blant disse, i denne verden som går sin egen vei, skal vi holde fast på Livets ord og skinne som lys i verden. Ingen må gjemme bort lyset sitt. Lyset er Guds ord og livet som vi lever i Guds lys. Dette er en oppfordring til troende i dag å våge å leve etter og følge Guds ord. Dette er ikke lenger en selvfølge for alle, men vi må på alvor be Gud om kraft til det i vår tid. Det er vanskelig for mange, og det blir sikkert ikke lettere i tiden framover. Det vil kreve en rakrygget holdning, og kamp på mange hold, men Gud vil gi kraft ved sin Ånd og ved Ordet.
«La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes,» leser vi i Romerne 12. Det å holde fram lyset, har en positiv side. Vi må aktivt bringe lys og hjelp og håp der hvor nøden er stor, i både åndelig og materiell nød. Evangeliet har kraft til å hjelpe mennesker i dag.
Jesus skulle være et «lys for folkene», og her må vi stå med i arbeidet og hjelpe mennesker både her i vårt eget land og i andre land, både åndelig og til kroppen.