Luk. 12,1–34.
Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud. v21.
En eller annen rikdom må vi mennesker eie. Vi er dannet slik. Hvert menneske har en trang, ett ønske sterkere enn alle andre ønsker. Denne trang eller dette ønske går i den retning hvor vi tror livets rikdom er. Denne rikdom kan hete en fin gård som her i ordet, penger, velvære, ære, makt, moro, kunst, kunnskap og meget annet.
Det finnes dem som ofrer sine penger for ære. Andre lar både ære og velvære fare for penger.
Men all denne rikdom varer så kort og kan ikke gjøre noen lykkelig. Ordet her viser at de som lever for denne verden, er under Guds dom. De er dårer i Guds øyne.
Men en skatt må mennesket eie. Og Gud tilbyr oss her en evig, uendelig rikdom, rikdommen i Gud. For en skatt!
Tenk å eie Gud!
Det er noe annet enn penger og gårder! Det finnes mennesker som er rike i Gud som andre er rike på penger.
Han står her selv og tilbyr seg å være din og min rikdom. Det er det største tilbud noe menneske kan få.
Han er villig til å gå inn i vårt fattige liv med sin rikdom på kjærlighet, glede, fred og meget, meget mer. Han vil selv gå inn i ditt og mitt hjerte. Så tar han med seg sin herlighet, og fyller i alt vi kan ta imot. Han har selv lovet det. Bare vi later opp.
Gud er også Herre over det vi trenger til livsopphold. Når han blir vår livs rikdom, får vi det vi trenger av disse ting attpå.
Det var denne rikdom Moses eide. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter. Og senere har slekt etter slekt av troende valgt som Moses. De gikk rike gjennom livet og lykkelig over dødens mørke belte. Når de verdslige mennesker sammen med den rike bonde i dødens stund mister alt, vinner Kristi venner sin fulle arv i Guds evige rike. Da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.
«O, Jesus åpne du mitt øye
At jeg må se hvor rik jeg er!»