Også en annen sa: Jeg vil følge deg, Herre! Men gi meg først lov til å si farvel til dem der hjemme! Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike. Luk. 9,61-62
At Jesus setter et menneske på valg, er klart, Jesus vil noe helt. Ikke først dette eller hint, og så følge ham. Ikke først ta hensyn til dem hjemme, eller andre når en har Guds kall idag.
Den første som er nevnt her tilbyr begeistret Jesus sitt følge, men begeistring er ikke nok. Tenk deg om, sier Jesus. Det er vemod i talen hans. En skal ikke følge Jesus for å få det lunt og godt. Den andre ber om utsettelse - ikke enda. Slik tenker mennesker også idag. Den tredje hadde også noe han først måtte gjøre.
Det vemodige er at de står overfor ham som gav avkall på sin guddommsherlighet og fornedret seg selv så han ble lydig inntil døden - korsets død - for vår skyld. Og de ville ikke gå med på at forsakelse, omvendelse og hel avgjørelse er kravet. De ville holde livsområder for seg selv - de hadde ting de først måtte gjøre. Men når det gjelder frelsen, heter det: Søk først Guds rike!
Måtte ordet idag vekke oss til ettertanke slik at vi kunne be med David: Ransak meg Gud og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine mange hånde tanker, og se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei.