«Veibryteren går foran dem,» Mika 2,13.
Israel, Guds utvalgte folk, hadde syndet mot Herren. Gjennom århundrer hadde de vært bundet i avgudsdyrkelse og andre fryktelige synder, og de ville ikke høre på Herrens profeter, som advarte dem. Landet hadde i lange tider vært delt i to riker, det øvre med Samaria som hovedstad, og det nedre, Judariket, med Jerusalem som hovedstad. Herrens dom ville ramme dem begge, og fiendene ville bortføre dem, først det øvre til Assyria, senere Juda til Babylon, og der skulle de gå som treller i 70 år.
Men før dette triste og håpløse rammer Guds utvalgte folk, sender Herren profetene Esaias og Mika, omtrent på samme tid, og like før dommen over Samaria oppfylles. Herrens langmodighet nærmer seg bristepunktet, forferdelig straff, nød og lidelse vil komme over dem. Bortstøtt blant hedningene!
Da får Mika et trøstens budskap fra Herren: «Jeg vil samle deg, Jakob... føre dem sammen... Veibryteren går foran dem... deres konge... Herren i spissen for dem!»
I en liten by i Judea, Betlehem, «skal det utgå fra Herren en hersker over Israel, hans utgang er fra evighets dager», kap. 5,1. Han er veibryteren, utfrieren fra fangenskapet og avgudsdyrkelsen. Israel skal gjennom ham bli til velsignelse for alle folk, «som dugg fra Herren», 4,1-7. «Og fjellet der Herrens hus står, skal være grunnfestet og høyt hevet, og hedningefolkene skal si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs, Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier.» «For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.»
Da tidens fylde kom, ble Jesus født og lagt i en krybbe i Betlehem. Han ble Israels og hele verdens syndebærer og soningsoffer. Han er veibryteren, seiershelten fra Golgata. Ved troen på ham renses vi fra all synd, han blir vår leder og hjelp gjennom livet.
Dagen er også snart inne da Israel skal utrekke sine hender mot ham og erkjenne ham som deres Messias, seierherre og store veibryter.