I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Matt. 5,14.
Jesus forteller her hva en levende kristen er – han er verdens lys. Han uttaler ikke ønske om at vi skal være lys, men han sier at vi er det. Men vi har intet i oss selv, av naturen var vi behersket av mørket. Men likesom Gud i tidens morgen gjennom sitt skaperord bød at lyset skulle skinne fram av mørket, slik har han latt det skinne i våre hjerter. Vi var mørke, og vi var under mørkets makt, men det ble beseiret ved ham som var lyset, og vi får ved Guds nåde være «lys i Herren» (Ef. 5,8). Vi er ført inn i Guds underfulle lys (1. Pet. 2,9).
Dette kan ikke skjules, like lite som en skjuler lyset. Det settes ikke «under en skjeppe, men i staken, så skinner det for alle i huset». Det er lysets oppgave å spre mørket og å skinne for menneskene. Slik med den kristne. Det er umulig å være en sann kristen og så være en hemmelig kristen, det må åpenbares. Det er som byen på fjellet, den må sees.
Hvordan lyser vi så for Jesus? Jo, han forteller oss det i Matt. 5,16: «La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen.» Det er altså gjennom våre gjerninger – livet som vi lever blant menneskene, at vi skal lyse. Paulus sier det slik: «Guds ulastelige barn midt iblant vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden.» Merk, lys blant en vanartet og vrang slekt. Det er nettopp i mørket lyset har sin oppgave.
Må vi alle fylle denne oppgave! Må lyset fra Gud stråle slik gjennom våre gjerninger og våre liv, at menneskene kan bli vunnet for Jesus! (1. Pet. 2,12; 3,1–2). Lyser du for Jesus?