«Det er ikke noen som spør etter min sjel.» Salme 142,5.
Slik klaget David da han var i Adullams hule (1. Sam. 22,1 ff.) Det var mange som flokket seg om ham der, og han ble deres høvding. De hadde bruk for hans strategiske evner, for hans salmesang og for hans harpespill. Men det var ingen som spurte etter hans sjel. Ensom var han midt i folkemylderet. Hvilken vanskjebne!
Er den vår? Man spør etter vårt arbeid, våre evner, vår tid, vår hjelp og støtte, vår omtanke og våre råd, våre smil og våre penger. Er det også noen som spør etter vår sjel?
En svær dom er det over dem vi lever livet sammen med hvis de glemmer å spørre etter vår sjel.
Men der lever også mennesker som ikke en gang spør etter sin egen sjel, og da blir dommen aller sværest.
Sjelen er vårt adelsmerke. Den er menneskets innerste sentrum med dybder som vi bare kan ane, med krefter som vi ennå ikke har prøvet, med anlegg langt ut over det vi har opplevet, med muligheter som vi ennå ikke forstår. Ja, – i en av de sangene som vi synger står det om sjelen at den har en vinge: «Har min sjel sin vinge blott». Sjelen gir høyden i et menneskeliv. Den har Guds stempel. Et menneske kan aldri tenke høyt nok om sin sjel.
Å spørre etter sjelen er å spørre etter menneskets innerste kontaktpunkt, – det er å finne frem til livsnerven i et menneskeliv.
Er det da ingen som spør etter min sjel? David snakket vel sant hva mennesker angår. Men han visste noe om at Gud spør etter sjelen. Det er jo fra David vi har ordet om at «Han vederkveger min sjel.» Salme 23,3. Derfor klaget han sin nød for Gud.
Gud spør etter sjelen. «I denne natt kreves din sjel –,» sa han til den rike bonden. Luk. 12,20.
Gud gir sjelen første plassen blant alt det som beveger seg omkring og i et menneske. «Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel, – eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» Matt. 16,26.
Gud vet hva sjelen er verd. Han betalte så høy en pris for å nå frem med bud til menneskesjelen og for å frelse den, – han ga oss Jesus.
Så har han lov til å spørre. Han gjør det for å hjelpe oss til å lete, – til å finne, – til å leve. Han gjør det for å føre oss frem til endemålet for vår tro, og det er sjelens frelse.