«Men de fant stenen veltet fra graven,» Lukas 24,2.
Jesus er oppstanden, han lever, derfor synger vi: «Påskemorgen slukker sorgen.»
Det var stor sorg og fortvilelse, det var i sannhet mørkt, troens grunn hadde sviktet. Vi kan ikke sette oss inn i deres stilling. De som hadde levd sammen med Jesus og sett alle de undergjerninger han gjorde, til glede for syke og lidende, og hva han var for sine disipler som fulgte ham både i onde og gode dager, kunne ikke forstå at hans liv skulle ende slik.
Det var skjult for dem at Messias måtte lide og dø for å bringe oss frelse. Han døde en seirende død da det var fullbrakt. De trodde at Jesus var Messias, Guds Sønn, som skulle forløse Israel, men hva hjalp det hva de hadde trodd, når han nå var død? Peter og flere av apostlene holdt seg skjult på grunn av det som hadde hendt med Jesus.
Mens de sitter og grunner på dette, kommer Maria Magdalena og flere kvinner inn. De er fulle av begeistring over det vidunderlige budskap som de nå kan bringe.
Jesus er oppstanden. Han lever!
Hadde Peter og de som var sammen med ham, trodd budskapet som disse kvinner bar fram, hadde de sprunget av bare glede og ropt: Han lever! Men de trodde ikke, og gleden uteble.
Peter løp til graven, men den var tom.
Jesus er oppstanden og lever. Slik er det også i dag. De som tror at Jesus er oppstanden og tar imot ham, får oppleve at oppstandelseskraften strømmer inn i hjertet, men den som ikke tror, får ingenting.
Da jeg mottok Jesus som min frelser, fikk jeg oppleve denne strømmen, og det var kraft å få hos den oppstandne Jesus. Han løste alle bånd, og det ble fryd og glede.
Jo, han lever!
Kommentarer
Legg inn en kommentar