«En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. Han driver fienden bort for deg og sier: Rydd ut!»
5 Mos 33,27
Moses fikk i oppdrag å dele ut velsignelser til de forskjellige stammene i Israel. Disse velsignelser var ikke bare ment for Israels folk, men Gud tenkte i sin storhet også at hele det åndelige Israel skulle ha del i dem.
En av de siste velsignelser synes å være ment til alle stammene. Det er denne: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. Han driver fienden bort for deg og sier: Rydd ut!» I den gamle oversettelsen lød det: «Han driver fienden bort, så Israel bor trygt.»
En bolig er et sted vi bor, et hjem vi holder til hele livet. Denne bolig, dette hjem, er den eldgamle Gud. Her bor vi trygt. Fienden kan ikke komme inn. Han må være utenfor. Ikke bare det, men han blir drevet bort. Boligens lås er av jern og kobber (vers 25).
De evige armer er her nede. De rekker helt ned til oss. Min mor sa på dødsleiet: «De evige armer rekker helt ned, og tenk, de rekker helt ned til meg.» Hun så disse armer i et syn.
Vi kan i tro innta disse velsignelser som vår rett. Herren har tildelt oss dem. Her bor vi trygt i vår utlendighets tid, inntil vi inntar det nye Jerusalem.
Moses fikk i oppdrag å dele ut velsignelser til de forskjellige stammene i Israel. Disse velsignelser var ikke bare ment for Israels folk, men Gud tenkte i sin storhet også at hele det åndelige Israel skulle ha del i dem.
En av de siste velsignelser synes å være ment til alle stammene. Det er denne: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer. Han driver fienden bort for deg og sier: Rydd ut!» I den gamle oversettelsen lød det: «Han driver fienden bort, så Israel bor trygt.»
En bolig er et sted vi bor, et hjem vi holder til hele livet. Denne bolig, dette hjem, er den eldgamle Gud. Her bor vi trygt. Fienden kan ikke komme inn. Han må være utenfor. Ikke bare det, men han blir drevet bort. Boligens lås er av jern og kobber (vers 25).
De evige armer er her nede. De rekker helt ned til oss. Min mor sa på dødsleiet: «De evige armer rekker helt ned, og tenk, de rekker helt ned til meg.» Hun så disse armer i et syn.
Vi kan i tro innta disse velsignelser som vår rett. Herren har tildelt oss dem. Her bor vi trygt i vår utlendighets tid, inntil vi inntar det nye Jerusalem.
Kommentarer
Legg inn en kommentar